Ikke glem ....

For mange år siden leste jeg nednstående på internett, printet det ut og la det i lommeboken. Nå er det bare en sliten og fillete lapp.... som jeg leser en gang iblant, ..... men når jeg tenker etter; er det jo meningen at jeg skal dele dette med dere, slik at dere kan gjøre deres refleksjoner og kanskje selv komme et steg videre på veien langsmed harmoni, lykke og livsglede!

Les og kontemplér:

Langsomt dør den som
forblir en slave av sine vaner,
den som hver dag vandrer i samme spor,
den som ikke forandrer retning,
den som ikke tar sjanser eller skifter farge på klærne,
den som ikke snakker med ukjente.

Den dør langsomt, - den som unnlater å følge en lidenskap,
den som sverger til svart fremfor hvitt og til prikkete detaljer
fremfor et vell av følelser
som får øynene til å gløde og
som forvandler gjesp til smil,
som får hjertet til å banke, fordi noe har gått galt
eller i følelsesaffekt.

Langsomt dør den som ikke endevender sitt bord,
den som er ulykkelig i sitt arbeid,
den som ikke risikerer,
den som ikke tør følge en drøm,
den som ikke tillater seg selv, minst en gang i livet,
å bryte med all fornuft.
Langsomt dør den som ikke leser,
den som ikke reiser,
den som ikke lytter til musikk,
den som ikke finner nåde i sitt eget dyp.

Den dør langsomt, - den som ødelegger egenverdet,
den som ikke tar i mot hjelp,
den som ustanselig klager over egen ulykke eller over det
ustoppelig regnet.

Langsomt dør den som forlater en plan før den har begynt,
den som ikke spør om ting han ikke vet,
den som ikke svarer når noen spør om noe han vet.

La oss unngå denne langsomme død.
La oss huske at det å være i live
krever en større anstrengelse enn kun å puste,
bare med en glødende tålmodighet
kan vi finne veien til en glitrende glede...