Et anderledes online magasin om livet utendørs, mat og vin, kultur og reiser samt livet generelt.

27. april 2022


 For Laura :)

3. desember 2020

Historien om juletreet

Fritt oversatt etter H C Andersens eventyr "Grantreet"

 
En vakker og litt trist historie til ettertanke

Ute i skogen stod det et så nydelig grantre. Det hadde en fin plass; sol fikk det, luft var det nok av, og rundt det vokste det mange større kamerater, både gran og furu. Men det lille grantreet var så ivrig etter å vokse. Det tenkte ikke på den varme solen og den friske luften, det brød seg ikke om bondebarna som gikk der og småpratet når de var ute for å plukke markjordbær eller bjørnebær. Støtt kom de med en hel krukke full, eller hadde trædd jordbær på strå, satte seg ved det lille Treet og sa:

«Se! Så lite og søtt det er!» Det ville Treet slett ikke høre.

Året etter var det blitt en lang stilk større, og året deretter igjen, var det enda mye lengre, for på et grantre kan man alltid se hvor mange år det er vokst, etter hvor mange ledd med greiner det har.

«Å, tenk om jeg var et slikt stort tre som de andre!» sukket det lille Treet. «Da kunne jeg bre mine grener så vidt omkring og fra toppen se utover hele den vide verden! Da ville fuglene bygge rede mellom greinene mine, og når vinden blåste kunne jeg nikke høytidelig, slik som de andre!»

Det fant slett ikke noe å glede seg over i solskinnet, i fuglene eller de røde skyene som seilte over det, morgen som kveld.

Var det vinter, og snøen rundt Treet lå gnistrende hvit, kom det støtt en hare hoppende og satte seg rett på det lille Treet. Å, det var så ergerlig! Men det gikk to vintre, og da den tredje kom, var treet blitt så stort at haren måtte gå utenom det. «Å, vokse, vokse, bli stor og gammel, det er det eneste verdt å trakte etter i livet,» tenkte Treet.

Om høsten kom alltid tømmerhuggerne og felte noen av de største trærne. Det skjedde hvert år, og det unge grantreet, som nå var blitt ganske voksent, skalv ved synet. De store, prektige trærne falt knakende og brakende til jorden, grenene ble hugget av, så de så ganske så nakne, lange og smale ut. De var nesten ikke til å kjenne igjen, men så ble de lagt på vognene, og hestene trakk dem ut av skogen.

Hvor skulle de? Hva hadde de i vente?

Om våren, da svalen og storken kom, spurte Treet dem: «Vet ikke dere hvor de føres hen? Har dere ikke truffet på dem?»

Svalene visste ikke noe, men storken så ettertenksom ut, nikket med hodet og sa: «Jo, jeg tror det! Jeg møtte mange nye skip da jeg fløy fra Egypt, og på skipene var det staselige master. Jeg tør påstå at det var dem, for de luktet gran. Og jeg skal hilse og se at de kneiset, de kneiset!»

«Å, om jeg bare var stor nok til å seile over havet! Hvordan er egentlig dette havet, og hva ligner det på?»

«Nei, det er ikke lett å forklare!» sa storken, og så gikk den.

«Gled deg over din ungdom!» sa solstrålene. «Gled deg over din friske vekst, ved det unge livet som du har i deg!»

Og vinden kysset treet, og duggen gråt tårer over det, men det forstod ikke grantreet.

Når det lakket mot jul, ble de ganske unge trærne felt, trær som hverken var på størrelse eller alder med dette grantreet, som hverken hadde ro eller hvile, men som alltid ville av sted. Disse unge trærne, og de var de aller vakreste, fikk alltid beholde grenene sine når de ble lagt på vognene og trukket ut av skogen av hestene.

«Hvor skulle de?» spurte grantreet. «De er ikke større enn jeg. Det var til og med et som var mye mindre. Hvorfor får de beholde alle grenene? Hvor kjøres de hen?»

«Det vet vi! Det vet vi!» kvitret gråspurvene. «Vi har kikket inn av vinduene inne i byen! Vi vet hvor de kjøres hen! Å, de kommer til den største glans og herlighet som tenkes kan! Vi har kikket inn av vinduene og sett at de blir plantet mitt i den varme stuen og pyntet med de deiligste ting, både forgylte epler, honningkaker, leketøy og mange hundre lys!»

«Og så … ?» spurte grantreet og dirret i alle grenene. «Og så? Hva skjer så?»

«Nei, mer har vi ikke sett! Det er makeløst!»

«Er jeg kanskje blitt til for å gå den strålende veien som dem?» jublet Treet. «Det er enda bedre enn å seile over havet! Å, som jeg lengter! Om det bare var jul! Nå er jeg høy og bred som de andre som ble kjørt bort i fjor! Å, om jeg bare lå på vognene allerede! Om jeg var i den varme stuen med all sin prakt og herlighet! Og da …? Ja, da kommer det noe enda bedre, enda skjønnere, for hvorfor skulle de ellers pynte meg slik? Det må komme noe enda større, enda herligere …! Men hva …? Å, jeg lider! Jeg lengter! Jeg vet ikke selv hva jeg skal ta meg til!»

«Gled deg over meg!» sa luften og sollyset. «Gled deg over din friske ungdom ute i det fri!»

Men det gledet seg slett ikke. Det vokste og vokste. Vinter og sommer stod det grønt; mørkegrønt stod det. Folk som så det, sa: «Det er et nydelig tre!» Og ved juletid ble det felt først av alle. Øksen hugget dypt gjennom margen, treet falt med et sukk til jorden. Det følte en smerte, en avmakt, det kunne slett ikke tenke på lykke. Det var bedrøvet over å skilles fra hjemmet, fra den plassen hvor det hadde spirt. Det visste jo at det aldri mer ville få si sine kjære kamerater igjen; de små buskene og blomstene rundt omkring, nei, kanskje ikke engang fuglene. Avreisen var slett ikke behagelig!

Treet kom først til seg selv da det lå på gårdstunet, sammen med alle de andre trærne som var blitt lastet av, og hørte en mann si: «Det der er vakkert! Vi velger det!»

Nå kom to tjenere i full stas og bar grantreet rett inn i en stor, vakker sal. På veggene hang det portretter, og ved den store flislagte kakkelovnen stod det store kinesiske vaser med løver på lokket. Det var gyngestoler, silkesofaer, store bord fulle av bildebøker og leketøy for hundre ganger hundre riksdaler – det sa i det minste barna. Og grantreet ble reist opp i en stor stamp fylt med sand, men ingen kunne se at det var en stamp for den ble kledt med grønt tøy, og den stod på et stort brokadeteppe. Å, som treet dirret! Hva skulle nå skje? Både tjenere og tjenestepiker gikk og pyntet på det. På grenene hang de små kurver laget av farget papir. Hver kurv var fylt med kandis, og forgylte epler og valnøtter hang som om de var vokset fast. Over hundre røde, blå og hvite smålys ble stukket fast mellom kvistene. Dukker, som var så livaktige at de lignet mennesker – Treet hadde aldri sett slike før – svevet i det grønne, og aller øverst i toppen ble det satt en stor stjerne av glittergull. Det var prektig, ganske makeløst prektig.

«I kveld,» sa de alle sammen, «i kveld skal det stråle!»

«Å!» tenkte treet, «om det bare kunne bli kveld snart! Og hva skal da skje? Kommer de trær fra skogen for å se på meg? Kommer gråspurvene til å fly ved vinduene? Kommer jeg til å vokse fast her, og skal jeg stå pyntet vinter som sommer?»

Jo, det trodde det nok, men det hadde helt barkepine av lengsel, og barkepine er like vondt for et tre som hodepine er for oss andre.

Nå ble lysene tent. For en glans, for en prakt! Treet dirret i alle grenene så et av lysene antente barnålene. Det sved riktig ille.

«Gud bevare oss!» skrek tjenestepikene og slukket i hui og hast.

Nå våget ikke Treet å dirre engang. Å, det var en gru! Det var så redd for at det skulle miste noe av all pynten. Det ble ganske fortumlet av all herligheten … Og nå ble begge dørene til stuen slått opp, og en mengde barn styrtet inn, som de ville velte hele Treet. De eldre menneskene kom roligere bak. De små stod ganske tause, men kun i et øyeblikk. Så jublet de igjen så det ljomet i stuen. De danset rundt Treet, og den ene presangen etter den andre ble pakket ut.

«Hva er det de gjør?» tenkte Treet. «Hva er det som skal skje?» Lysene brant helt inn til grenene, og når de brant ned, slukket de dem, og så fikk barna lov til å plyndre Treet. Å, de styrtet rett inn i Treet  så det knaket i alle grener. Hadde det ikke vært bundet til taket etter tuppen og gullstjernen, ville det ha veltet om kull.

Barna danset rundt med de flotte lekene sine. Ingen så på Treet, bortsett fra den gamle barnepiken, som gikk og kikket mellom grenene. Men det var bare for å se om ikke noen hadde glemt igjen en fiken eller et eple.

«En historie! En historie!» ropte barna og trakk en liten, tykk mann bort til Treet. Han satte seg rett under det, «for så er vi i det grønne,» sa han, «og Treet kan da ha godt av å være med! Men jeg forteller kun én historie. Vil dere høre den om Ivede-Advede eller den om Klumpe-Dumpe som falt ned trappene og kom på høysetet og fikk prinsessen?»

«Ivede-Avede!» ropte noen. «Klumpe-dumpe!» ropte andre. Det var en roping og en skriking av en annen verden. Kun grantreet stod ganske stille og tenkte: «Skal ikke jeg få være med, skal ikke jeg få gjøre noe?» Det hadde jo deltatt, hadde jo gjort som det skulle.

Og mannen fortalte om Klumpe-Dumpe som falt ned trappene og kom på høysetet og fikk prinsessen. Og barna klappet i hendene og ropte: «Fortell! Fortell!» De ville også høre om Ivede-Avede, men de fikk bare historien om Klumpe-Dumpe. Grantreet stod ganske stille og tankefull. Aldri hadde fuglene ute i skogen fortalt slike historier. «Klumpe-Dumpe falt ned trappene og fikk likevel prinsessen! Ja ja, slik går det til i verden!» tenkte grantreet og trodde at historien var sann, for det var en så fin mann som fortalte den. «Ja ja! Hvem kan vite! Kanskje faller jeg også ned trappene og får en prinsesse!»

Og det gledet seg til at det skulles kles på med lys og leketøy, gull og frukter neste dag,

«I morgen skal jeg ikke skjelve!» tenkte det. «Jeg skal bare more meg i all min herlighet. I morgen skal jeg nok en gang høre historien om Klumpe-Dumpe og kanskje den om Ivede-Avede også.»

Og Treet stod stille og tankefull hele natten.

Om morgenen kom en gutt og en pike inn.

«Nå begynner festlighetene igjen!» tenkte Treet, men de slepte det ut av stuen, opp trappen, inn på loftet, og der i en mørk krok, hvor ingen dag skinte, stilte de det. «Hva skal det bety?» tenkte treet. «Hva har jeg her å gjøre? Hva kommer jeg til å få høre her?» Og det lente seg inntil muren og stod og tenkte og tenkte og tenkte … God tid hadde det også, for det gikk dager og netter uten at det kom noen opp dit, og da det endelig kom noen, var det kun for å sette noen store kasser borte i kroken. Treet stod ganske så skjult, man skulle nesten tro at det var glemt.

«Nå er det vinter der ute!» tenkte Treet. «Jorden er hard og dekket med snø. Menneskene kunne ikke plante meg, og det er nok derfor jeg skal stå her i le til våren! Så omtenksomt! Så gode menneskene er! Hadde det bare ikke vært så mørkt og så skrekkelig ensomt! Ikke engang en liten hare. Det var så artig der ute i skogen, når snøen lavet ned, og haren hoppet forbi. Ja, selv da den hoppet over meg, men det satte jeg ikke pris på den gangen. Her opp er det så skrekkelig ensomt!»

«Pip, pip!» sa en liten mus  i det samme og stakk snuten frem. Så kom det nok en liten en. De snuste på grantreet og snek seg inn mellom grenene.

«Det er gruelig kaldt!» sa de små musene. «Ellers er det flott å være her! Ikke sant, du gamle grantre?»

«Jeg er slett ikke gammel!» sa grantreet. «Det er mange som er mye eldre enn jeg!»

«Hvor kommer du fra?» spurte musene. «Og hva vet du?» De var fryktelig nysgjerrige. «Fortell oss om det herligste stedet på jorden! Har du vært der? Har du vært i spiskammerset, der det ligger ost på hyllene og henger skinker under taket, der man danser på talglys og går mager inn og kommer fet ut? »

«Det kjenner jeg ikke!» sa Treet, «men skogen kjenner jeg, der solen skinner og der fuglene synger! Og så fortalte det alt fra sin ungdom, og de små musene hadde aldri hørt noe lignende, og de lyttet nøye og sa:

«Nei, så mye du har sett! Så lykkelig du har vært!»

«Jeg!» sa grantreet og tenkte over hva det selv fortalte. «Ja, det var i grunnen ganske morsomme tider!» Men så fortalte det om julaften, da det var pyntet med kaker og lys.

«Å!» sa de små musene. «Så lykkelig du har vært, du gamle grantre!»

«Jeg er slett ikke gammel!» sa Treet. «Jeg kom jo fra skogen denne vinteren! Jeg er i min aller beste alder, jeg er bare hemmet i veksten!»

«Så morsomt du forteller!» sa de små musene, og neste natt kom de med fire andre småmus som ville høre Treet fortelle. Jo mer det fortalte, desto tydeligere husket det alt selv, og syntes at det likevel hadde vært ganske morsomme tider! «Men tidene kan komme, de kan komme! Klumpe-Dumpe falt ned trappene, men fikk likevel prinsessen. Kanskje jeg også kan få en prinsesse.» Og så tenkte grantreet på et så nydelig lite bjerketre som vokste ute i skogen. Det var for grantreet en virkelig vakker prinsesse.

«Hvem er Klumpe-Dumpe?» spurte de små musene. Og så fortalte grantreet hele eventyret, for det husket hvert eneste ord. De små musene holdt nesten på å klatre opp i toppen av Treet av ren begeistring. Neste natt kom det mange flere mus, og om søndagen til og med to rotter, men de sa at historien ikke var morsom, og det gjorde de små musene triste, for nå syntes ikke de den var så morsom heller.

«Kan du bare den ene historien?» spurte rottene.

«Ja, bare den ene!» svarte Treet. «Den hørte jeg min lykkeligste kveld, men den gangen tenkte jeg ikke på hvor lykkelig jeg var!»

«Det er en særdeles dårlig historie! Kan du ingen om flesk og talglys? Ingen spiskammershistorier?»

«Nei!» sa Treet.

«Nei vel, takk for oss!» svarte rottene og gikk inn til seg selv.

De små musene ble til slutt også borte, og da sukket Treet. «Det var ganske hyggelig da de vevre småmusene satt rundt meg og hørte på meg fortelle! Nå er det også over – men jeg skal huske å moro meg når jeg bare hentes frem igjen! »

Men når skjedde det? Jo, en morgen kom det folk  og romsterte på loftet. Kassene ble flyttet, Treet ble trukket frem. De kastet det riktignok litt hardt i gulvet, men straks slepte en kar det bort til trappen, der dagen skinte.

«Nå begynner livet igjen!» tenkte Treet. Det følte den friske luften, den første solstrålen – og nå var det ute i gården. Alt gikk så fort at Treet rent glemte å se på seg selv, det var så mye rundt å se på. Gården grenset opp til en liten hage, og alt blomstret der inne. Rosene hang så friske og duftende utover det lave gjerdet, lindetrærne blomstret, og svalene fløy rundt og kvitret «kvirre-virre-vitt, min mann er kommet»! Men det var ikke grantreet de mente.

«Nå skal jeg leve!» jublet det og bredte sine grener utover. Men akk; de var visne og gule der Treet lå blant ugress og nesler. Gullpapirstjernen satt ennå i toppen og glitret i det klare solskinnet.

I gården lekte et par av de lystige barna som i julen hadde danset rundt Treet og vært så glade for å se det. Et av de minste barna løp bort og rev av gullstjernen.

«Se, hva som fremdeles sitter på det ekle gamle juletreet!» sa han og trampet på grenene så de knakte under støvlene hans.

Og Treet så på all blomsterprakten og friskheten i hagen, det så på seg selv og skulle ønske at det var blitt værende i den mørke kroken på loftet. Det tenkte på sin friske ungdom i skogen, på den lystige julaftenen og på de små musene som så glade hadde lyttet til historien om Klumpe-Dumpe

«Forbi! Forbi!» sa det stakkars Treet. «Om jeg bare hadde gledet meg da jeg ennå kunne! Forbi! Forbi!»

Og tjenestegutten kom og hugget treet i små stykker, en hel stabel lå der. Det blusset livlig opp under den store kokekjelen, og det sukket så dypt. Hvert sukk var som et lite skudd. Derfor løp barna som lekte, inn og satte seg foran ilden, stirret inn i den og ropte: «Piff! Paff!» Men ved hvert smell, som var et dypt sukk, tenkte Treet på en sommerdag i skogen, en vinternatt der ute, når stjernene skinte, det tenkte på julaften og Klumpe-Dumpe, det eneste eventyret det hadde hørt og kunne fortelle – og så var Treet brent opp.

Guttene lekte i gården, og den minste hadde gullstjernen på brystet, den som Treet hadde båret på sin lykkeligste kveld. Nå var den forbi, og Treet var forbi, og historien likeså; forbi, forbi, og det blir alle historier!

SNIPP SNAPP SNUTE

GOD JUL! 

16. oktober 2020

Enkel gulrotkake med sitronkremtopping!

Denne MÅ jeg bare prøve! Det passer akkurat nå siden vi har dradd opp de siste gulerøttene   av pallekarmene i kjøkkenhagen! Åhhh jeg gleder meg! Det er så herlig å høste fra egen hage og få noe sååå godt ut av den!

Hvis du vil se bilder fra vår kjøkkenhage, kan du gå på Instagram og besøke Herr_Jorgensen, der ser du gulerøttene som vi sådde 1. mars i år og mye, mye annet! :)

Alle dere spennende lesere rundt om - God helg til dere * Wishing you all a very nice weekend!


 

8. oktober 2020

Hvor ble sommeren 2020 av?

Personlig synes jeg den forsvant i et virrvarr av oppdateringer om Corona og kalde og varme dager om hverandre, slik at man måtte skynde seg å slippe alt man hadde i hendene for å nyte når solen og varmen var der og siden jobbe innimellom. Det ble en alminnelig mai, varm juni, kald juli, vekslende august og en flott september - kort oppsummert! :)


For de som ønsker å ta vare på og forlenge sommerfølelsen bittelitt til; versågod :)

På 7 minutter kan du lage en enkel og deilig smoothie som tar opp igjen minnene om sommeren som gikk!

4 porsjoner

      1 1/2 dl Bringebær eller Jordbær (evt. blanding)

      1  Banan

      1  Avokado

      2 dl Mangokjøtt

      Ca 1/2 dl Eplejuice

Bland fruktene sammen med eplejuicen i en blender til det blir en fin og jevn masse.

Du kan også bruke frossen frukt, og da kan du erstatte Eplejuicen med gresk yoghurt for å få den tykkere.

Server i høye glass eller i skåler og topp med f.eks. frosne bær og sitronmelisse, chiafrø, gresskarkjerner eller granola - alt etter hva du liker best og når på døgnet du skal spise smoothien.

Velbekomme!



29. september 2020

NESTE SOMMER ...

Tiden ruller og går og vi har vel alle hatt en merkelig sommer, med fokus på helt andre ting enn normalt. 

Jeg har en jobb som heldigvis er fordelt mellom data og tegnebrett inne og hyggelig kontakt med folk som trenger rådgivning i sine hager - ute i det fri. Mine kunder og jeg  har ikke hatt noen problemer med å holde en meters avstand og restriksjonene har fungert fint.

Mange jeg snakker med har uttrykt at de ønsker rådgivning fordi de ser at de kanskje vil bruke mindre tid på reising og mer tid på å nyte tiden hjemme i sin hage og sitt uterom. 

Vi vet jo enda ikke hvordan neste sommer blir  med tanke på restriksjoner, - om det blir noen, og i tilfelle hvor strenge, men én ting er sikkert; - det er smart å gjøre hva man kan for å sikre seg en hyggelig hjemmeferie, blant annet i hagen neste sommer - just in case. 

Min innsikt etter 20 år som hagedesigner er at det å skape rom i hagen, tilrettelegge for mindre hagearbeid samt ha det vakkert rundt seg sesongen igjennom og at ting fungerer godt - ikke minst - er løsningen. DA smiler ute/-livet. :)

AV DEN GRUNN, for at alle nå skal kunne få muligheten til å bruke høsten og vinteren til å ta smarte grep for sitt uterom og hage, satte jeg ned prisen på mitt nett-kurs med 67% forrige helg. Det var mange som  ikke fikk det med seg før helgen var over og spurte om jeg kunne ha det åpent litt til; - derfor lar jeg det stå åpent en stund til og du finner det her: https://kurs.hageplanlegging.no 



15. juli 2020

HVA VET DU OM ØKOLOGISK SKADEDYRBEKJEMPELSE?

Har du hatt masser av "hull" i blomster-bladene i år! Hva kan det være og hvordan kan man forhindre det på best mulig måte? Her får du kunnskap du kan bruke!


                                  Velkommen til onlinekurs på nettet!



Link til hjemmeside med med info om kursinnhold: https://marit.hageplanlegging.no/courses/okologisk-skadedyrbekjempelse/


25. juli 2018

Tomatsalat på italiensk

Jammen .... hvor ble sommeren av ... eller var det sånn at vi ble så hypnotisert av alle de fantastiske dagene at vi glemte å få med oss at faktisk et par måneder med BARE sol, sol og atter sol har passert og vi har tatt hver solskinnsdag som en selvfølge!

Og mens vi har solt oss og slappet av og feriert og spist is og softis og isbiter i hvitvinen, har naturen gått sin gang! .... agurker og tomater er nå iferd med å modnes i mange drivhus rundt omkring, reddikene er allerede iferd med å bli "ferdige"- bokstavelig talt, salaten har nesten tatt dånedimpen i varmen, stangsellerien synes også at det har vært i varmeste laget mens bringebær, stikkelsbær og solbær elsker dette været. 

MEN - nok om været - idag vil jeg dele en liten videosnutt med dere som er glad i tomater, på italiensk vis. Dette skal i alle fall jeg invitere på imorgen, når bonusdatter kommer på besøk sammen med kjæresten. Det blir hyggelig og vi gleder oss til det! :)

Ta vare på hverandre og nyt livet og sommeren! Takk for hver dag - den er ikke en selvfølge, selv om mange går rundt og tror det! 

 

 

NYT! :)



16. mai 2018

RABARBRASESONGEN ER HER!


Da har de skrukkete knollene, som stakk opp som førstemann av jorden igjen strukket seg mot den blå himmelen og blitt til røde stilker med store blader. Med andre ord; klare til å bli spist!

I går høstet vi vår «vinterrabarbra». Den får vi til ved såkalt «Forcing». Vi plasserte en rabarbra-klokke av terracotta over et par av rabarbraene våre, rett før de dukket opp av jorden og lot den få vokse opp i stummende mørke. Her kan dere se resultatet.

 

Den forvirrede rabarbraen har vokst så fort i sin leting etter lys, at den til sist var i ferd med å dytte opp lokket på klokken. Da må den høstes. Uten tilgang på lys blir smaken på stilkene mildere, og vi gleder oss nå til 17. mai desserten – av rabarbra selvfølgelig!

Jeg har skrevet boken «RÅBRA RABARBRA – FOR HISTORIEN, FOR HELSEN, FOR GANEN» - med informasjon om dyrking – inkludert «forcing», sorter, helseaspektet og 60 oppskrifter fordelt på glutenfri, frokost, lunch, middag, dessert, drikke, chutney, syltetøy, gele, bakverk  samt mange flere emner.

Vil du bestille den, kan du svippe innom https://www.herrogfrujorgensen.no – der er den på kampanje nå i rabarbrasesongen.


Ved å klikke på linken som går til mitt private videoarkiv, vil du få se en liten video fra boken: Rabarbraboken video

 

14. mai 2018

Første halvdel mai - 2018

En etterlengtet, men sen vår i kolonihagen! 

Dette året vil jeg forsøke å jevnlig legge inn litt inspirasjon fra kolonihagen. Vi har nå 6 sorter rabarbra, og skulle du ønske å bestille rabarbraboken min, kan du gå inn på www.herrogfrujorgensen.no - der kan du bestille den til kampanjepris. :)


ENDELIG var det tid for å starte opp i kolonihagen igjen! Det har vært en lang vinter og tankene har mang en gang gått til stedet der stress og mas preller av. Der man kryper inn i en liten boble og bare har det godt, følger med på alt rundt seg som spirer og gror og gleder seg over de små, men herlige undere i naturen!

Her er en liten smakebit fra de første to ukene av Mai. Det er store forandringer som skjer når kong vinter endelig har bestemt seg for å gi slipp. Enjoy – det gjør vi! :D

Løvet i skogen er såvidt begynt å sprette, og det er tid for å starte kolonihagelivet igjen. 

Et fredelig sted, der dårlig samvittighet for all jobb som skulle vært gjort, stress, kjas og mas, renner av som vann på gåsa.

 Perleblomster

Kuleprimula

Ruteliljer

Pinseliljer

Akeleiefrøstjerne

Drivhuset må vaskes for at de spede plantene skal få en god start med godt lys. 

Små spirer av rødkål på vei opp for et liv som pynteplante i hagen.

Det lille vannspeilet blir etterhvert skjult av frodige planter, men akkurat nå ligger de godt forvart i den sorte muld.
Ny bregne på plass! :D



Det er ikke bare hagen ute som skal ordnes. Hytta må også klargjøres for sommerens tilstedeværelse, så vask av vegger, tak, møbler, gardiner, puter, kjøkkentøy og annet tøy - puhhhhh ... en liten kraftanstrengelse å holde på inne når solen steker ute - men det må til, og hyggeligst er det jo når det dufter rent og man vet at en lang sesong ligger foran en. :)





Takk for at du leser bloggen vår. Har du lyst - blir vi glade om du anbefaler den til andre. Hos oss får du tips om praktiske ting, oppskrifter på god mat og ikke minst innspill til det gode liv. Vi kommer av og til med ekstra gode tilbud på ting vi selger i vår nettbutikk og ellers bare filosoferer vi over livets viderverdigheter ... i all enkelhet. :)

Alle bilder (C) Marit N. Jørgensen

16. mars 2018

Dette visste du kanskje ikke om Mojito?




Drinken ble utviklet på Cuba på 1800-tallet og ble straks en av Ernest Hemingways favoritter. På Cuba vokser det masser av lime og mynte, og dette passer godt sammen med Rom. Dermed var oppskriften på Mojito klar, og den ble Cubas uoffisielle nasjonaldrikk.

Under forbudstiden i USA valfartet amerikanerne til Cuba og de ble introdusert for de cubanske spesialitetene. Drinken Mojito drikkes på trendy barer i USA og Europa. Etterspørselen har nå tatt helt av og i dag fås denne søte, litt syrlige blandingen av mynte, sukker, lime og rom verden over.

Mojito er en velbalansert drink, som har en smak som passer både kvinner og menn.

Den er et smart drinkvalg til selskapet, da urter og lime avgir en utrolig deilig duft i hele rommet og gir det lille ekstra.

Vår Mojitosirup med mynte og limesmak er super til å lage en deilig tørstedrikk av. Du blander konsentratet med vann eller Bris/Farris, noen isbiter samt mynteblader, da blir det en deilig limonade.  Fryser du limonaden blir det også en deilig sorbet. Eller hva med å prøve den som smakforsterker på ostekaken?

Skal du lage den deilige, friske Mojito-cocktailen, blander du Mojitosirupen fra Herr&Fru Jørgensen med rom, Bris og litt knust is. Pynt med mynteblader og ha gjerne en skive lime til.
Kjøp HER

Bestill nå for å sikre deg levering innen påske! BESTILL HER

PS. Et godt tips til slutt: Gi myntebladene et lite pisk mot kjøkkenbenken før du pynter drinken. Da frigjøres de gode mynteduftene fra bladene. 

Dette blir påskens beste Mojito!   God påske!

12. mars 2018

Nettbasert / Online KURS i hageplanlegging og hagedesign


Aller først vil vi takke for alle gode tanker og hyggelige meldinger vi har fått etter at vi gikk over til nettbutikken herrogfrujorgensen.no! Det gjør oss både varme og gode innvendig og vi føler oss utrolig heldige som er omgitt av så mye positivitet! Tusen, tusen takk!

Positivitet penser oss inn på den deilige sommeren som ligger og venter på oss om bare noen måneder. PLUTSELIG er den her, og er du en hageeier, som husker at du egentlig ville hatt orden på hagen i fjor - men ikke rakk å gjøre noe, ja så er det fremdeles tid til å få orden og styr på hagen innen denne sommeren kommer.

Vi inviterer deg med på nettbasert kurs i hageplanlegging og design!

Dette er et kurs som tar for seg det grunnleggende og omfatter alt som skal til få orden på hagen. Her får du redskapene til å finne den stilen du egentlig ønsker deg og trenger - i forhold til hvor mye tid du har til å bruke på vedlikehold og stell. :)

Her lærer du om fargekombinasjoner og om hvordan du komponerer flotte bed, hvordan du skaper rom i hagen og om hvordan du lager en enkel hagplan for deg selv. I siste leksjon planlegger vi en hage sammen - på arket, steg for steg og bruker alt hva vi har lært i de tidligere 7 modulene. Har du lyst til å forsøke å hjelpe andre med deres hage, er dette også en god basis for å gjøre det!


Kurset er nettbasert og du tar det akkurat når du har tid og det passer for deg. Du kan likegodt sitte på hytta som hjemme eller andre steder, bare du har nett-tilgang. Bli med da vel!

Klikk her; https://kurs.hageplanlegging.no/ og du tas til siden der du kan lese mer om kurset og innholdet samt melde deg på, hvis du har lyst! Sees vi på innsiden? Du er i alle fall hjertelig velkommen i kursgruppen!

Gode hagehilsener med vårlig inspirasjon fra Herr&Fru Jørgensen

 

24. januar 2018

OLIVEN - til forrett, til middag, til bakverk og til .....



Sølvmynt med profil av Marcus Aurelius


Marcus Aurelius var en klok mann, eller rettere sagt, en romersk keiser som levde i år 121-180. Han var en dyktig kriger og interesserte seg for filosofi og religion. Sammen med sin adoptivbror, Lucius Versus, regjerte han Romerriket fra 161 til 169. Når broren døde var Marcus enehersker over Romerriket helt til sin død, da han ble efterfulgt av sin sønn Commodus.

En av hans livsfilosofier handler om en oliven:

”Gå gjennom dette lille stykke tid som kalles ditt liv, i samsvar med naturens gang og avslutt din reise like fornøyd og takknemlig som når en oliven faller ned når den er moden og takker treet som har næret og båret den.”

Hans bok kan være en tankevekkende lesning i dagens travle samfunn: https://www.minervanett.no/bli-en-vinner-med-marcus-aurelius/
   
Her har du oppskriften på Olivenmuffins – en deilig avveksling til focaccia og søte ”muffer”! ;)

Bilde: Synøve Dreyer
Bilde Synøve Dreyer
Du trenger:
100 g fetaost (naturell i terninger)
230 g hvetemel (ca. 4 dl.)
130 g sammalt hvete (ca. 2 dl.)
2 ts bakepulver
1 klype salt
½ glass oliven fra Herr&Fru Jørgensen med valgfritt fyll.<
(oppskriften fortsetter under bildet)

 
4 egg
0,5 dl smeltet smør
2 dl Yoghurt naturell

Slik gjør du:
1. Smuldre fetaosten i små, grove terninger. Bland bakepulver, salt, mel, ost og oliven i en bolle. Visp egg, smeltet smør og yoghurt sammen og rør det inn i melblandingen.

2. Hell deigen i 12 muffins­former eller 6 store papirformer. Muffinsene stekes midt i ovnen på 200° i ca. 20 minutter. Avkjøl på rist.  Velbekomme! 

Tekst Sesonger, bilder fra nett

8. desember 2017

Julekonfekt - av den sunne sorten!

Julekonfekten må på plass nå ... eller kanskje i løpet av neste uke?



Her er oppskrift til et helt brett med marsipankonfekt i forskjellige smaksutgaver. Vakre å se på, hjemmelaget (Ummmmm!!!) og ikke minst sunne!  HUSK å lese igjennom hele teksten før du hiver deg ut i det, for her er det mange forskjellige konfektbiter som skal lages ut av samme ingrediensmasse.

Marsipan er laget av melis, mandler og eggehvite. Det er mandlene som gjør at marsipan er sunnere enn en del annen julegodteri. Mandler er nemlig sprekkfulle av fiber, protein, sunt fett, vitaminer, mineraler og antioksidanter.

Jeg anbefaler Odense Ekte Marsipan fra butikken, medmindre du selv ønsker å lage marsipanen fra bunnen av. Den ekte marsipanen fra Odense er den med høyest mandelinnhold på 50%. Lager du selv, kan du presse mandelinnholdet opp til 70% men over dette går det ut over konsistensen. 

Du trenger i den mengden du ønsker å lage selv:
Odense ekte marsipan
Odense nougat
1 lime (økologisk – for du skal bruke skallet)
1 appelsin (økologisk – for du skal bruke skallet)
1 par sjatter Kaluha likør
Sukrinmelis
Hjemmelaget sjokolade av 2 deler kakaomasse og 1 del kakaosmør + agavesirup og vaniljepulver. (Se forrige innlegg på bloggen) Lag både mørk og hvit sjokolade.

Beregn god tid, da noe av dette bør ligge litt på kjøl før du jobber videre med det.

Slik gjør du:

Start med å lage zest (rasp av fruktskallene) av både lime og appelsin og oppbevar de hver for seg.

Ta en bit av marsipanen og lag en liten tennisball som du klemmer inn i midten, slik at det blir en liten rund skål. Denne fyller du med litt av lime-zesten og knar godt sammen. Smak jevnlig, slik at den smaker slik du liker den best. Når du er tilfreds med smaken og den grønne fargen, ruller du en pølse av den, skjærer opp i biter og triller små kuler av hver bit innen du stiller de kjølig – gjerne i kjøleskapet.

Ta så opp en ny marsipanball og lag en ny grop. Hell i en liten klunk med Kaluha og kna dette inn i marsipanen. Gjør dette et par ganger slik at marsipanen har fått en deilig smak av kaffe. Pakk til sist marsipanballen inn i folie og legg i kjøleskapet.  

Smelt nougat’en i vannbad eller i en kjele over svak, svak varme på komfyren. Finn frem en liten firkantet boks, fôret med bakepapir og hell den flytende massen ut i boksen slik at du får ca. høyde 2 cm. Still det til avkjøling i fryseren. Du kan også skjære biter direkte fra den kjøpte massen, men den har en tendens til å smuldre – derfor denne oppvarmingen.

Finn frem en ny marsipanbit og fyll den med appelsinzest. Gjennomarbeid på samme måte som med limezesten. Legg til side.

Kna fort sammen et par grove biter av nougat’en med hendene, men pass på at det ikke blir for varmt, for da blir det klissete. Hvis det blir klissete, så må du bruke litt melis for å justere.
Kjevle så ut små leiver av den knadde nougaten og gjør det samme med appelsin-marsipanen, men lag en dobbelt så lang marsipanleiv. Del marsipanen på midten slik at du får én leiv underst og én til topp. Imellom legger du nougaten. Hvis det ikke henger sammen godt, kan du bruke bittelitt vann som heftemiddel. Sett den kaldt en stund før du skjærer ut firkanter, som du igjen deler vertikalt, slik at du får små trekantsnitter.

Finn så frem Kaluha- og appelsinmarsipanen fra kjøleskapet og kjevle dem ut i 3 stk, ca. 0,5 cm høye, leiver og form dem til firkanter som legges lagvis med Kaluhamarsipanen i midten. Sett den deretter i fryseren og skjær ut firkanter når de skal serveres.

Finn frem den smeltede nougaten og skjær den i terninger. Sett til side.

Resten av Kaluhamarsipanen skjæres også i terninger og nå er alt sammen klar for å sjokoladeovertrekkes.

Limemarsipanen dyppes i hvit sjokolade og pyntes med limezest.

Lag hjemmelaget sunn sjokolade (se forrige innlegg på bloggen) og dypp alle marsipankonfektene, foruten limemarsipanen, i flytende mørk sjokolade. La de renne av seg på bakepapir. Nougatbitene overtrekker du ved å ha de på en skje og heller sjokolade over. Til nougatbitene kan du også bruke lys sjokolade. Pynt med et dryss av gullflak over alle bitene, eller hvis du har hvit sjokolade igjen kan du lage fine striper over bitene med den.

Du kan også pynte med nøtter eller glasserte frukter.

Dette var mye, men husk at du får mange forskjellige konfekt ut av disse enkle og sunne ingrediensene.    

VI ØNSKER EN HERLIG FØRJULSHELG OG LYKKE TIL MED 
HJEMMELAGET KONFEKT! 

 


oppskriften er inspirert av bakeloggen.dk

7. desember 2017

GRUNNOPPSKRIFT - HJEMMELAGET SUNN SJOKOLADE


DET ER VERDT ET FORSØK, SELV OM HJERNEN DIN FORTELLER DEG AT "DET ANDRE" SMAKER MYYYYE BEDRE!



SUNT ÅRET RUNDT

Det fine med sunne godterier er at de er proppfulle med næringsstoff og helsegevinster. Dette blir de fordi du bruker naturlige søtningsmidler i stedet for raffinert sukker som har gått igjennom mange prosesser for å være søtt, avhengighetsskapende og lekkert, krystallkart hvitt!

I den sunne sjokoladen gir for eksempel disse naturlige tingene deilig smak og sunn næring til kroppen; vaniljepulver, frukt, krydder, bananer, nøtter, tørkede urter som f.eks. Stevia. 


For å lage din egen sjokolade trenger du kun en kjele, en visp og en bolle – i tillegg til ingrediensene selvfølgelig. Bruk gjerne en digital vekst, slik at du får så nøyaktige mål som mulig. Ofte er det lettere å få en jevn masse (som er ganske viktig når man lager sjokolade) når man bruker en blender eller kjøkkenmaskin.


ENKLERE BLIR DET IKKE - GRUNNLEGGENDE SJOKOLADEOPPSKRIFT!

Her er den grunnleggende oppskriften på sunn sjokolade. Vei opp 2 deler kakaomasse og 1 del kakaosmør, og smelt det enten i vannbad eller over veldig svak varme på komfyren. Sjokolade skal helst ikke varmes opp til over 42 grader, så vær forsiktig! Bruker du vannbad, er det viktig at du ikke får vann i sjokolademassen.

Rør ofte og fjern gjerne kjelen fra komfyren/bollen fra vannbadet akkurat innen alt er smeltet. Straks alt er smeltet kan du vispe inn de smaksstoffene du ønsker, fylle i former og sette kaldt. 

Min personlige favoritt er å bruke Sukrinmelis, yaconsirup, bittelitt lakrispulver og saltflak.

Oppbevar sjokoladebitene i en boks med lokk i kjøleskapet, og sett de frem rett før servering. De smelter fort i romtemperatur.

Husk at hvis du ikke får ingrediensene akkurat der du bor, kan du bestille de på nett. Bare søk på en ingrediens og du får garantert treff.

IMORGEN KOMMER NESTE OPPSKRIFT SOM ER EKTE HJEMMELAKET JULEKONFEKT! HANDLE INN PÅ LØRDAG OG KOS DERE MED Å LAGE PÅ SØNDAG! :)

 Bilder fra internett, info fra helsekost

6. desember 2017

Sunne Sjokoladekarameller




Det er bare jul én gang i året og da skal man unne seg noe ekstra godt! Hvis du virkelig vil være god mot deg selv og dine kjære, kan du for eksempel lage ekstra sunne julegodter.

Her får du oppskriften på deilige – og sunne – sjokoladekarameller, som smelter i munnen!


Ingrediensene får du i helsekosten eller i velassorterte matbutikker.

Du trenger:

1,5 dl mandler
2 dl dadler
0,5 dl kokosblomstsukker
0,5 dl agavesirup med kanelsmak (eller alminnelig agavesirup med tilsatt  ½ ts kanel)
2 ss kakaopulver
1 ts vaniljepulver


Slik gjør du:
Hakk mandlene i kjøkkenmaskinen helt til de kleber seg til kanten. Skrap det ned og kjør et par omganger til bare for at det ikke skal være store biter igjen i massen. Tilsett dadler og kakaopulver og bland godt.  Så har du i kokosblomstsukkeret, agavesirupen og vaniljepulveret og blander slik at du får en jevn og klebrig deig.

Kle en firkantet boks med bakepapir og klem ut massen i den. La massen være ca. 1-2 cm tykk. La massen stå i fryseren til den stivner. Ta massen ut når den er passe til å skjære i.


Strø gjerne litt kakaopulver, chilli eller saltflak over innen du setter de frem!

 
Lykke til! Disse er hyggelig å sette frem til gjester – hvis de da ikke forsvinner innen de kommer! ;)





 Bilder fra internett/økosjokoladeoppskrift

28. oktober 2017

Nyyydelig sirupskake med glutenfritt syltetøy fra Herr og Fru Jørgensen



Sirupskake med glutenfritt syltetøy fra Herr&Fru Jørgensen


Denne kaken kan du starte på dagen før den skal serveres og gjøre ferdig like før gjestene kommer. Kjekk organisering av forberedelser - spør du oss! Den er frisk og god og helt ærlig ... det er vel ikke så mange andre kombinasjoner som slår sitrus, sirup og sjokolade! :)

Lykke til! Denne er enkel å lage og absolutt verdt å spandere på de du er glad i!


Ovnstemperatur 185 grader i ca. 60 minutter

Du trenger:

Sirupsbunn (springform ca. 25 cm.)
• 75 g smør
• 150 g brunt sukker
• 300 g mørk sirup
• 300 g hvetemel
• 5 g kanel
• 2 g stødt nellik
• 4 g natron
• 300 g skummet kulturmelk
• 1 glass glutenfritt syltetøy av appelsin, sitron og grapefrukt fra Herr&Fru Jørgensen (Se bildet ovenfor)

Slik gjør du:
Smør og brunt sukker røres godt sammen, tilsett den mørke sirupen, og bland godt. Hvetemel, krydder og natron siktes sammen og blandes i deigen, tilsett skummet kulturmelk til sist.

La bunnen stå på kjøl til dagen etter.



Smørkrem
• 100 g smør (smøremykt)
• 100 g melis
• ½ vaniljestang


Slik gjør du:
Rør smøret hvitt sammen med melis og vaniljekornene fra vaniljestangen. Del sirupsbunnen over på midten (av høyden) og smør først appelsinmarmeladen utover bunnen, så smørkremen og legg til sist lokket på.
Pynt sirupskaken med sjokoladeglasur etter ønske og pynt med mandler!

Voila!!! Kaken er ferdig til servering!!!