Vi er blitt mer kjent med det mikrobiologiske livet i kolonihagen. Det er ikke bare planter og vekster som gir erfaring, det er også et indre psykologisk liv som vokser her!
Gleden var for oss stor, da vi fikk tildelt en dyrkningstomt, hvor vi selv kunne få lov til å sette opp en hytte, begrenset til 20 kvadratmeter. Vi fulgte alle regler og statutter som, ifølge styret, måtte oppfylles, og var veldig fornøyd med resultatet.
Dessverre hadde vi ikke tenkt oss tanken at ikke alle så på utviklingen med like stor positivitet som oss selv. Grevinnen på nabotomten hadde i flere år sittet i fred og ro med med 2 stillferdige tomter på hver side, hviket hun har nytt til fulle - der hun har sittet med sitt strikketøy og kost seg. Siste august flyttet en barnefamilie inn på den ene tomten. Det var nok tildels en "kamel å svelge", men gikk bra ... det var jo ikke mye igjen av den sommeren, men så kom jo vi denne sommeren og startet opp med materialleveranser, sagverk og arbeider.
Da sprakk det for grevinnen, som hadde eid stillheten og freden. Hun fortalte at hun ikke likte at vår nye hytte ble satt opp, selv om den ble basert på videreutvikling av den tidligere boden og vekk fra hennes tomt. Hun ikke bare klagde over at det ble satt opp en hytte, men påsto også at den ble satt opp ulovlig, ifølge henne; hele 50 cm ulovlig! Etter oppmåling og samtaler, ble det avgjort at hytta ligger i henhold til reglementet.
Plutselig påberopte hun seg retten til å høste av den siden av vår bringebærhekk som vendte inn mot hennes side! Hun mente at vi hadde ødelagt hennes sommer, fått henne til å miste lysten til å være i kolonihagen samt påført henne migrene!
Vi har fortalt henne at vi synes det er trist at hun føler det sånn, men at det er dessverre lite vi kan gjøre med tingene. Vi har forholdt oss til regelverket og gjort det som alle i en kolonihage gjør. I tillegg har vi hensyntatt henne ved å legge vår ute-oppholdsplass vekk fra henne.
Etter dette har hun gått rundt, som en hvileløs sjel, og fortalt "oppspritede" historier om hvor forferdeglige vi er, at vi har bannet og vært aggressive mot henne og hun nå går rundt og misstrives på grunn av vår (?) konflikt! Hun synes veldig synd på seg selv og skal ha alles medlidenhet! At hun plager andre med sin frustrasjon, tenker hun ikke på et sekund!
Men saken er jo at vi ikke er i noen konflikt med henne! Dette er en konflikt hun selv har kokt ihop!
Vi har hatt et hyggelig forhold til henne fra starten av, men da hun plutselig fikk lekende barn på nedsiden og i tillegg en hytte på nabotomten, ble det for mye for henne! Det gikk ikke lang tid før hun, likt en tværr 3 åring, sluttet å hilse og lagde snurpe-munn hver gang vi møttes. Hun vedte seg demonstrativt med ryggen til oss og gjorde alle krumpsring for å slippe å møte oss. Faktum er at hun også har sluttet å hilse på flere av de som er hyggelige og snakker med oss.
De andre i kolonihagen begynner nå å bli lei av å høre på dette, og har rådet henne til å ta opp igjen den hyggelige kommunikasjonen med oss .... til hvilket hun har kvekket frem: "Nei! Ihverfall ikke iår ... kanskje til neste år..."
 |
| Av og til blir man, uten å vite det, ufrivillig dradd inn i katt og mus leken! |
Noen av hennes kommentarer til andre går på at "Uhu, nå er det bare jeg som har en sånn gammel, stygg hytte", "- dette har vært MITT fristed og nå er det ødelagt!" og " - de kommer her og bare starter uten engang å spørre meg til råds"!
Tenk å kjøre seg selv opp i et hjørne på en slik måte! Å bruke så mye energi på en kunstig skapt konflikt, i hvilken hun faktisk er alene uten andre deltagere, er da ganske fåfengt ... og ikke minst slitsomt!
Jeg lurer på hva som får folk til å skape slike situasjoner og sette seg midt oppi de?! Er det fordi de ikke klarer å takle situasjonen, er det fordi de er vant til å selv "sette agendaen" eller grine seg til viljen sin, eller er det fordi de ikke takler de elementære sosiale forholdene? Kan det være misunnelse? Uansett hvilket tilfelle, så vurderer jeg det dithen at kolonihagen ikke er rette stedet for en person med slike personlige problemer!
Jeg synes det er synd at hun ikke snart innser at de andre kolonistene går mektig lei av klagingen hennes og at hun går rundt og lyver. Vi skulle ønske at vi kunne hjelpe henne tilbake på den rolige stien igjen, men vi er nok ikke rette instans!
Kolonihageliv har vist seg å ha et indre psykologisk liv vi ikke hadde tenkt på! Vi trodde alle var like åpensinnede, at fokus lå i felles glede og hygge og glede som det herunder beskrives;
Han beskriver kolonihageområdene som
”... mylder av liv och røre, der spretter glade ord og der dirrer det i hver plantedel av forhåpningens lyse følelser. Mor og barn har gått ut dit i forveien, og når kaffekjelen lyder eller matklokken klinger, skynder far seg etter for i nærheten av sin familie å tilbringe noen herlige timer i Guds frie natur med litt oppfriskende jordarbeide og siden innta sitt aftensmåltid der. Han kjenner sig fri der ute, konens ansikt lyser og han ser sine barn tumla omkring som yre fugler i uskyldig glede, och han gripes selv av lyse drømme om frøene og urtenes spirekraft, om en rik och velsmakende avling.”
Bilder (c) Marit Jørgensen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar