Langsomt dør
- den som forblir en slave av sine vaner -
- den som hver dag vandrer i samme spor og
og ikke forandrer retning!
- den som ikke tar sjanser eller skifter farge på klærne,
- den som ikke snakker med ukjente.
Den dør langsomt, som unnlater å følge en lidenskap,
den som sverger til svart fremfor hvitt og til prikkete detaljer
fremfor et vell av følelser, som får øynene til å gløde,
som forvandler gjesp til smil, som får hjertet til å banke fordi
noe har gått galt eller i følelsesaffekt.
Langsomt dør den som ikke endevender sitt bord.
Den som er ulykkelig i sitt arbeid,
- den som ikke risikerer,
- den som ikke tør følge en drøm,
- den som ikke tillater seg selv, minst en gang i livet,
å bryte med all fornuft.
Langsomt dør den som ikke leser,
- den som ikke reiser,
- den som ikke lytter til musikk,
- den som ikke finner nåde i sitt eget dyp.
Den dør langsomt, som ødelegger egenverdet,
- den som ikke tar i mot hjelp,
- den som ustanselig klager over egen ulykke
eller over det ustoppelig regnet.
Langsomt dør den som forlater en plan før den har begynt,
- den som ikke spør om ting han ikke vet,
- den som ikke svarer når noen spør om noe han vet.
La oss unngå denne langsomme død.
La oss huske at det å være i live
krever en større anstrengelse enn kun å puste,
- bare med en glødende tålmodighet
kan vi finne veien til en glitrende glede...
... tør du å trå utenfor din opptrådte boks???
Ta utfordringen og du vil se at du får tifold igjen! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar