Jeg syntes så fryktelig synd på den stakkars ensomme nissen!
Det er rart hvordan våre norske julesanger på mange måter handler om det triste mens de amerikanske gjerne er glade og oppmuntrende!
Vel, mye kan sies og mangt kan diskuteres, men her er i alle fall en av de gode, tradisjonsrike, norske julesangene som ikke bør gå i glemmeboken ... skrevet av Margrethe Munthe!
Den gamle nissen satt så trist på låven jule-kveld.
De glemmer meg nok nå som sist og spiser grøten selv.
Hvor ble hun gamle Guri av? Hun var så snill og blid.
Hun alltid jule-grøt meg gav, men nå er det forbi.
Jeg passet både fjøs og stall i mange, mange år.
Nå er jeg gammel, klein og skral, det er visst best jeg går.
Og nissen satt på låven gjemt og gråt så tåren rant.
Han skjønte nok at han var glemt, da ingen grøt han fant.
Men månens ansikt tittet mildt igjennom gluggen inn,
Og mus og rotter danset vilt omkring i måne-skinn.
De pep og spratt og var så glad, at nissen måtte le.
Han lo og tørket tåren av – til slutt han danset med.
.... og kanskje var det akkurat her, i disse omgivelsene han satt???
Av og til skulle jeg ønske at vegger kunne fortelle.......
Kanskje burde vi sette ut litt grøt, et par fuglenek, noen gode og store meisekuler samt litt spekk de siste ukene før jul!
Det kan ikke skade, og jeg vet om noen som blir glade! ;)
Bilder (c) Marit N Jørgensen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar