I krig!

Med et byks angrep jeg krattet!

Idag trimmet jeg husmorgenet,

og siden gikk jeg i krig - på naboens tomt!

Først tok jeg en stor Nille-bærepose, full av nedfallsfrukt og skar opp alle eplene i biter, dvs - ikke alle, for fem stykker ble allerede til eplekake søndag formiddag. Men det ble åtte fryseposer med akkurat nok til hver sin eplekake. Tenker patriarken ikke er lei seg for det!

Så var det krigen, som faktisk er blitt en årlig event! Jeg iførte meg gummistøvler, - de høyeste jeg har; en langarmet ytterjakke som tåler en støyt og satte opp håret i en stram hestehale. Tror nok en engelskmann ville kalt meg ganske "slick"! ;)

Så stakk jeg avgårde på slang - ja, ekte gammeldags slang i naboens hage ... hvor de største og beste bjørnebærene jeg noensinne har opplevd, vokser! Jeg har i lang tid presset ansiktet mot plankegjerdet som skiller oss og holdt modningsprosessen under nøye observasjon, og nå var tiden altså inne!

En liten omvei rundt huset, - tilsynelatende ingen leieboere hjemme (huset er bebodd av polakker, som øyensynlig ikke vet hva bjørnebær er!!!), - et spenstig byks og jeg sitter på huk i krattet! AUUUUU - angrep er beste forsvar; buskens torne-angrep setter meg nesten i sjakk matt, men jeg repliserer lynkjapt og kaster meg bakover. Det var da utrolig hvor lange, taggete fangarmer denne busken har utviklet på et år!!!!

Men inni buskaset,  - DER - hang de sorte diamantene og blinket i sollyset! Jeg ble varm om hjertet og var enda en gang villig til å ofre liv og lemmer for et par av dem!

Jeg sonderte terrenget og la en plan! Hvis jeg bare fikk løftet akkurat DEN grenen via et blad, ville jeg få en liten åpning inn til de store, blodrøde bærene på størrelse med en liten cherrytomat! Yess, dette gikk fint, inntil en illsint og desperat bie på søken etter siste honningblomst hadde bestemt seg for at jeg i min røde jakke var en stor og attraktiv sådan. Jeg måtte fekte den vekk og dermed klappet villnisset sammen over meg og jeg hadde samme følelse som en rev i en revesaks ... vil jeg tro! Det var umulig å slippe unna! Jeg forsøkte å ta et steg bakover, men der poppet en av bakholdsangreps-grenene opp, og jeg hoppet tilbake i den sammenfiltrede posissjonen inne i krattet! Krigen var et faktum! Hver lille bevegelse gjorde sitt til at tornene grov seg lenger og lenger inn i håndbakene, inn i lårene og i ryggen og armene på jakken!

Jeg hadde ikke noe valg; det var en kroppslig eksplosjon som måtte til for å få meg ut av den litt pinlige situasjonen, hvilket jeg foretok der og da! Jakken fikk flenger, jeansen fikk masser av røde flekker, som jeg ærlig talt ikke vet om var fiendens markering på meg eller mitt eget blod. Håret, som i starten var gredd stramt tilbake, så ut som om det hadde fått elektrisk støt, men jeg var løs!!! Halleluja!!! Jeg kikket irettesettende på buskaset, der det sto igjen med masser av bær som nok er modne i løpet av noen dager, tok med meg min 2liters isboks - full av bjørnebær og labbet hjem, med et lite seierssmil om leppene.

Jeg møtte en mann på veien hjem og når han så meg fikk han en bekymret rynke i pannen. Jeg senset at han nok egentlig syntes litt synd på meg og kanskje han hadde tenkt til å gi meg en femmer til en kopp kaffe .... han trodde nok at jeg hadde overnattet i en av de forlatte garasjene i skogbrynet litt utenfor sentrum.    Neste gang skal jeg definitivt bruke badehette!

 Foto (C) Marit Jørgensen