Hvor ligger din interesse?

Hva bruker du egentlig penger på i hagen?

Trendene blir tydeligere og tydeligere, .... vi ønsker å dyrke selv, og hele 53% av alle som eier en hage, sier de vil plante grønsaker neste sommer. Det innebærer kostnader til stativer, duk og evt. høybed.

Allikevel er det plen og gress som står høyest på lista. Flesteparten  planlegger å bruke penger på plen neste år, men grønnsakshage på en soleklar andreplass.
 
En undersøkelse viser at:
En klar overvekt av forbrukerne, hele 71 prosent, brukte mindre enn 3000 kroner på hagen sin i løpet av en sesong.  
I snitt planla hageeierne å bruke 3180 kroner på hagen sin, inkludert vedlikehold og forbedringer.

Når det gjelder innkjøp, så troner gress og plen på toppen av kjøpestatistikken, etterfulgt av frukt og grønnsaker. Deretter følger blomster på tredjeplass.

 

I disse app-tider skulle man kanskje tro at også hageentusiaster hadde kastet seg på bølgen, men undersøkelsen avslørte at kun ni prosent av alle hageeiere bruker smarttelefonen til hagerelatert virksomhet.

Derimot er de fleste hageeiere interessert i å utvide horisonten sin. 

På spørsmålet om de er interessert i økologisk hagebruk, miljøvennlig hagebruk, planter som hører naturlig hjemme i klimaet der man bor, informasjon om hage på nettet, dyrking av frukt og grønnsaker og hageblogger, svarte hageeierne som følger:

• 59 prosent er interessert i dyrking av frukt og grønnsaker.
• 41 prosent er interesserte i å lære mer om planter som hører naturlig hjemme i klimaet der de bor.
• 49 prosent er interessert i miljøvennlig hagebruk.
  
• 40 prosent er interessert i økologisk hagebruk.
• 25 prosent er interessert i å lese om hage på nettet.
• 78 prosent er interessert i å lese hageblogger.

Vi er veldig fornøyd med det siste punktet og ønsker enda flere lesere velkommen til "SESONGER". Har du venner du tror kan ha nytte av siden, så be de like FaceBook siden vår eller bli medlem på siden, -  eller gjøre begge deler. :)


Vi skal følge opp fra vår side med godt lesestoff og tar gjerne imot innspill fra våre lesere! :)

 

 Bilder fra Internett

Krydderurter Del 2 - Med røttene i sør

Gi salaten godt følge! 

Med en samling av dine yndlingskrydderurter i små og store krukker, kan du gi sesongens vidundelige salat-måltider litt ekstra smak!

I tillegg pynter disse krydderurtene opp på terrassen, og det ser hyggelig og pent ut. Plant  krydderurtene i alt fra små potter til rustikke zinkbaljer, og bland dem med små blomster i potter. Dette gir et søtt tableau både på terrassen eller i hagen. Og husk på å spise masse av krydderurtene. Jo mer du klipper av til måltidene, jo mer vil urtene gi igjen. 

Velg krukkestørrelsen med omhu

Har du lite plass, men ønsker mange forskellige typer urter, går det fin å plante hver krydderurt i en liten krukke. Det begrenser plantens vekst og dens rotnett, og det eneste som skjer er at den ikke blir så stor. Alternativt kan du mikse forskjellige urter i samme store krukke, trekasse eller zinkbalje, da det vil give røttene mere jord å trives i. Jo mere jord og plass til røttene, jo større vil planten bli. Tenk bare over, når du planter dem, at noen av urtene blir høye og andre lavere. Plant de høyeste bakest, så du har lett tilgang til alle  krydderurtene, og slik at de ikke skygger for hverandre.

Husk å vanne

Små krukker krever en del vann, store krukker kan nøyes med mindre. Mengden av jorden i potten er nemlig med til å holde på fukten. Krydderurter må absolutt ikke stå i vann, da råtner røttene. På den annen side må de heller ikke tørke for mye, for da får de lett utøy og i værstefall risikerer de å visne helt ned. 

Krydderurter liker godt sol, men også gjerne halvskygge. Og jo mere sol, jo mere vanning trengs det!

Litt info om de to mest brukte urtene som piffer opp salaten:

Timian

Denne eviggrønne stauden tilhører leppeblomstfamilien og er en af de eldste kjendte krydderurtene. Bladene er små og elipseformete, og urtens vakre, klaseformete blomster er lilla, hvite eller rosa. Har du timian i hagen, kan du høste av den hele året, men dette gjelder dessverre kun for de heldige som har de mildeste vintrene. Alle vi andre, må nøye oss med urten i potte. Timian er god til marinering af kjøtt, f.eks. sammen med persille, hvidløk og laurbærblad og god i gryteretter med vin og til ovnbakte grønsaker.

 

Timian er en av de eldste krydderurtene vi kjenner til. Den er omtalt allerede av de gamle sumererne 5000 år f.Kr.. Timianens antiseptiske og konserverende egenskaper var godt kjent også av de gamle egypterne, og urten ble brukt i balsameringsvæsker. Timian er motets plante, og de gamle grekerne bar den på brystet og tok bad med den før de gikk i krigen. Timiankvaster ble også båret av dommere og adelige som ønsket å beskytte seg mot sykdom og vonde lukter. I folkemedisinen har timian vært brukt mot bl.a. menstruasjonssmerter, diaré, hoste og hodepine.

Rosmarin

Dette er også en eviggrønn krydderurt, som ofte blir brukt til å gi lammekjøtt deilig smak. Når duften fra dens eteriske oljer kommer frem, blir hjernes prestasjonsevne stimulert.

 

Rosmarin brukes som krydder i matlagingen, som medisin og som duft og virkestoff i kosmetikk og hudpleieprodukter. Romerne kalte planten ros marinus, som oversatt til norsk betyr ”havets dugg”, og viser til det dugglignende utseendet på de lyseblå blomstene når planten ses på litt avstand. I romertiden ble rosmarin sett på som et universallegemiddel, noe også legene i middelalderens Europa gjorde. Rosmarin inngikk i de eldste parfymer vi kjenner, og den aromatiske rosmarinoljen vet vi ble fremstilt allerede på 1300-tallet.

Bilder fra internett

Krydderurter Del 1 - Med røttene i norden

Stjernekokkene samler urter i naturen vår, for å bruke dem i dyre gourmetretter. Mange av urtene kan du så, og bruke i maten.

Trenden med å bruke urtene og grønsaker, som i bokstaveligste forstand har deres naturlige rot i nordisk natur, er sunn fornuft. Derfor har tendensen bredt seg fra de avanserte restaurantkjøkkener til de hjemlige kjøkkenregioner, hvor flere og flere husmødre hopper på trenden. Det oppstår ganske enkelt et ønske om å dyrke disse råvarene i sin egen kjøkkenhave, og det er heldigvis både enkelt og billig.

Kjøkkenhave med urter

Mange av grønsakene og urtene, som blir tatt til nåde igjen i dagens kjøkken, er faktisk gamle kjenninger fra de gamle urtehagene som ble bevisst dyrket. Andre har deres naturlige voksested i skogbunn og grøftekant. Både de kultiverte kjøkkenurtene og de ville plantene kan du dyrke i din egen køkkenhage. Mange av dem kan også dyrkes i krukker eller på altanen – og de fleste kan du så.
Nedenunder får du et utvalg, som du kan kaste deg over - kanskje allerede i år? Eller du kan begynne å planlegge neste års kjøkkenhage! :)

Frø til din kjøkkenhage

Det lille frøfirmaet Albinus Frø har spesialisert seg på frø av urter og grønsaker, som har rot i Norden. Firmaet har et par år på baken og drives av Tine Albinus Ørberg, som etter et par tiår som journalist og kommunikasjonsrådgiver har omgjort sin hageglede til en egen levevei. En stor del av frøene hun selger, dyrker og plukker hun selv. Albinus Frø er en webshop og utgir også et gratis ukentligt nyhetsbrev, som ofte handler om planter til det nye nordiske kjøkken. Se mere på www.albinusfro.dk.

 

Kvann

Kvann er en av de første planter, som blev dyrket i Norge. Alle delene er spiselige: Røtter, blader, stengler og frø. Roten kan kokes og anvendes som pastinakk. De aromatiske frøene brukes i både en fersk og tørket utgave som krydder. Stenglene fløtestues, dampes, marineres eller stekes. De friske bladene brukes som salat eller som frisk krydderurt. Kvannstilkene er velegnet som ingrediens i syltetøy og geléer. Ofte brukes den sammen med rabarbra, siden den demper rabarbraens oxalsyre. I både Norden og middelhavslandene kandiseres de spede, ferske kvanstænglene.

Ramsløk

Ramsløk lukter sterkt men er veldig smakfull og har virkelig fått en renessanse i det nye nordiske kjøkken. Både løken, bladene og de skjønne hvite blomstene er spiselige, men det er de unge, spede bladene som har den fineste smaken. Ramsløk har et meget høyt innhold av C-vitamin ...  minst 20 ganger så mye som i sitroner. Det er en god idé å dyrke ramsløk i en krukke eller balje, så de ikke sprer seg for mye i hagen. Ramsløk kan sås hele året.

 

Skogsyre

Skogsyre er en skogbunnsplante med fine, lysegrønne blader og hvite blomster. Når bladene er ferske, kan de spises og har en frisk, syreaktig smak, som passer godt i salater, men også er raffineret i den søte delen av kjøkkenet.
Skogsyre kan sås hele året.

Spansk Kjørvel

Spansk Kjørvel, også kaldt aniskål eller søtskjerm, er en flerårig, anisduftende krydderurt med en søtlig, lakrisaktig smak. Stort sett hele planten er spiselig: Blomster, stengler, blader, umodne såvel som modne frø i tillegg til røtter.
Utover ovenstående er den en pen plante, som også dyrkes for sin prydverdi. Det finflikede bladverket er velegnet i buketter, hvor det også tilfører en herlig duft.
Spansk Kjørvel kan sås stort set hele året.

 

Bilder fra internett

Rosa skyer

Rosa er "in" og selv om ikke alle liker det, er da en gøyal farge som man blir glad av.

Rosa er en farge som ikke inngår i fargespekteret. Den består alltid av flere bølgelengder.
Rosa omfatter fargenyanser fra lys rød til lilla. Det er også overganger mellom rosa og oransje. Rosa kan lages ved å blande rød og hvit maling. Magenta er en kraftig nyanse av rosa som brukes som en av fire basisfarger i vanlig firefargetrykk og i fargeskrivere.

Rosa regnes i den moderne, vestlige kulturen som en feminin farge og symbol på det kvinnelige. Rosa farger, særlig på klær, er et utbredt kjønnssymbol for jenter. Fargen forbindes ofte også med romantikk og homoseksualitet. I rokkokomoten på 1700-tallet var sterke farger som rosa ansett som en potent farge som også ble båret av mange menn i overklassen.
Her kommer litt inspirasjon til større eller mindre rosa tilbehør - for begge kjønn og alle aldre! Enjoy!

Husk at det er lov å være litt vågal. En boks med rosa maling koster ikke all verden og blir det "too much", ja så er det bare å male over med en annen farge! :)

Mener alle skulle finne noe for sin smak her! 

- selv går jeg for Vespa-gynge"hesten"!

Neste farge blir blå ... kommer om noen dager!

Bilder fra pinterest

Kjell - Pell - Pottittskrell!

Er du så heldig å ha en potetskreller i huset - og da mener jeg ikke husbonden, men redskapet (!!), så skal du nedenunder få noen idéer til flere måter å bruke denne på!

Idéene fikk jeg fra Sjuves oppskrifter, og jeg slutter meg umiddelbart til disse praktiske øvelsene! Supersmart!

Sett igang "Kjell-Pell-Pottitskrell" og du skal se at far i huset blir en mester med enda flere triks på repertoiret! :)

Her er noen forslag, for en start!

1. Sjokoladekrøller

Legg en kokesjokolade i kjøleskapet. Så, i lange drag, lag sjokoladekrøller ved å trekke den mot deg langs den tynne kanten. Bruk sjokoladekrøllene til å pynte desserter: Tenk på tiramisu, sjokolade-mousse eller en cupcake.
Det avhenger bare av vinkelen hvordan krøllene blir. De kan bli tynne eller brede - og husk at øvelse gjør mester!

2. Ostekrøller

Hvilken som helst hard ost, som comté eller parmesan kan det lages ostekrøller av, med en potetskreller. De krøllete bitene kan brukes i en god salat, å pynte opp en sandwich, eller ha på toppen av en grateng, før du har den under grillen.

3. Grønnsakskrøller

Sommersalatene dine blir mye finere dersom du vender inn noen fine, sprø krøller av rå grønnsaker som gulrot, squash, asparges eller agurk. Legg grønnsakene flatt på fjøla og la skrelleren følge hele lengden av grønnsakene. Krydre krøllene med litt olivenolje og salt, og så ha dem på toppen av salaten.

4. Pene striper

Lag en deilig fruktsalat, hvor frukten er halvveis skrelt, i striper, med en potetskreller. Teknikken sørger for morsommere teksturer og artigere utseende. Du kan gjøre det samme med fylt squash eller bakte epler og pærer. Ja, denne teknikken kan benyttes hver gang du vil servere frukten hel, men med pynt av samme.

5. Sitrusskall

Siden potetskrelleren er så god til å få bare det ytterste, tynne skallet, så funker den også til å ta skallet av sitroner, lime og appesiner uten å få med det bitre, hvite lager under. Pass bare på at du bruker minst mulig kraft. Sitrusskallet kan brukes til infusere en sirup (til en fruktsalat eller en cocktail), melk eller fløte (som du kan bruke i en rispudding eller vaniljesaus). Du kan også hakke dem fint og ha dem i kaker og kjeks.

6. Frisk såpe

Såpestykker kan bli kjipe og tørre om de ikke brukes. Gi dem et nytt liv ved å skrelle bort det ytterste laget.

Og for all del: Husk å vaske den skikkelig før du igjen bruker den til å skrelle potetene dine...

 

.... og uansett hva du skulle få av idéer .... ikke prøv dette!!!

Bilder fra internett

Stikkelsbærnarr

Smaker nydelig og ser lekkert ut!
Hva mer kan man forlange?

 

Det er snart stikkelsbærtid, og de syrlige stikkelsbærene passer perfekt i denne klassiske engelske desserten, der sukker og makroner gir søtsmaken.

Stikkelsbærnarr er en klassisk engelsk dessert, som pynter på bordet.

Til 4 personer trenger du:
 
500 g modne stikkelsbær (legg av et par til pynt)
300 g sukker
3-4 dl kremfløte
Frøene av ½ vaniljestang
1 pose ferdige makroner

Gjør som følger:
Skyll og rens stikkelsbærene, og legg dem i en tykkbunnet kjele. La dem koke svakt under lokk i sin egen saft sammen med sukkeret. Pass på, at de ikke brenner fast, før de sprekker, og væten renner ut.
Når bærene er gått i stykker, men kompottmassen fremdeles er litt ujevn, tar du dem av platen  og lar blandingen avkjøle. Pisk fløten til krem, og smak til med frøene fra vaniljestangen + evt. litt sukker, da visse typer stikkelsbær er ganske sure, og med hell kan søtes litt ekstra. Rør ut et par spiseskjeer knuste makroner i kompotten, og legg så kompotten lagvis med krem i høye dessert- eller champagneglass.

Server stikkelsbærfool avkjølt, som dessert med friske bær, alt. knuste makroner på toppen!

Ummmm - smaker deilig og ser lekkert ut! :)

Bilder fra internett

Løpstikka ruler!!!!

Som barn kastet vi på stikka og hadde ingen bekymringer.
I disse dager "ruler" Løpstikka, og det er om å gjøre å få noe nyttig ut av den!

Løpstikka vokser nesten hvorenn du skulle ønske!

Løpstikka passer til de aller fleste kjøttslag og går bra sammen med merian, hvitløk og løk.

Blad og frø kan tørkes og fryses. Frøene kan brukes i brødbakst, i potetbaserte supper og i osteretter.
I gamle dager ble røttene tørket og siden knust, for å brukes som erstatning for pepper.

Aroma og smak er ganske sterk, så den skal brukes med måte, så den ikke overdøver andre smaker - men understreker.

Løpstikka er kjent for å stryrke appetitten, og for å lindre ved mage og tarmproblemer. Den bidrar også til å fjerne avfallsstoff fra kroppen og har et gammelt rykte for å styrke bånd mellom mennesker.

Løpstikka har også et annet navn - "Kjærlighetsurt" - og regnes som et afrodisiakum.

Urten regnes ikke som giftig, men gravide, folk med feber eller de som har nyreproblemer anbefales å ikke spise Løpstikke.

For de av oss som har lyst til å prøve; .... her er en enkel og god oppskrift!

Potet og løpstikkesuppe

4 posjoner

50 gram smør

2 løk

4 ss friske løpstikkeblader

6 poteter

7 dl vann

1 ts salt

3 dl melk

Smelt smøret i en kjele, og tilsett hakket løk. La løken surre til den har blitt blank. Tilsett løpstikke, poteter i skiver, vann, salt og melk. La alt koke i 1 time, og knus da bitene av potet med en potetmoser eller stavmikser.
Dryss gjerne persille over.

Denne suppen er god servert med nysteke rundstykker med urter.

Velbekomme!

Bilder fra internett

Typisk amerkansk!

Har du hørt om Window-seat før? Amerikanerne bruker det mye!

Vinduene deres går ofte mye lavere enn våres og så bygger de en slags benk under vinduet. Jeg ønsker meg en slik! Tenk å kunne nesten sitte i vinduet og kikke ut mens tankene får fri flyt. Det er en grunn til at katter elsker å sitte i vinduskarmen - og at hunder elsker å henge over ryggen på en stol og stirre ut av vinduet! Det gir fred i sinnet!

For de av dere som kunne tenke seg en slik type møblering, her kommer idéer til inspirasjon!

Window-seat kombineres ofte med oppbevaringsplass, og har enten et lokk under putene (nærmest bygget som en kiste) eller skuffter. Praktisk er det også, for ofte er det vanskelig å plassere noe foran et vindu, - det passer liksom ikke helt .... men et Window-seat er perfekt! Bare tanken på å krølle seg opp i en haug med puter og lese en god bok, eller observere at solen synke ned og farger himmelen i rødlilla toner men skuldrene nullstilles etter en lang dag ......  Herlig!

Bilder fra internett

Brev fra en utrolig modig kvinne!!!!

Dette fant jeg på en tilfeldig blogg jeg var innom. Jeg ønsker å bifalle forfatterens modighet ved å  publisere hennes brev her. Så er det opp til dere å ta standpunkt! Dette er jo også historielærdom.

"
Av Lily Bandehy

Noen kan være enige med kulturministeren og mene at pinnekjøtt representerer norske verdier. Andre er enige med Hege Storhaug som skriver «Norsk kultur er en vestlig kultur i samsvar med opplysningstidens frihetsidealer.»

Jeg som en iransk, og muslimsk kvinne i likhet med kulturministeren, liker pinnekjøtt i julen, men dette er ikke grunnen til min flukt til Norge.

Hva flyktet jeg fra?

Persia fikk sin første grunnlov i 1907, og kvinner fikk stemmerett tre år før norske kvinner. Folkeskole ble obligatorisk for alle barn. Så kom Reza Sjah til makten. Det første han gjorde for å få kvinner inn i skoler og ut i arbeid var å ta dem ut av sløret. I løpet av veldig kort tid var iranske kvinner aktive i alle deler av samfunnslivet.

Under andre verdenskrig gikk Reza Sjah i eksil, og hans sønn på 18 år ble konge. Han fortsatte sin fars arbeid for å vestliggjøre Persia, men vi borgere kunne ikke stille spørsmål ved det monarkiske eneveldet.

Vi hadde nok av mat, endog kjønnslikestilling, men vi savnet demokrati.

Revolusjon og sharia

Dette førte til revolusjonen i 1979. Khomeini kom tilbake til Iran og tok fra oss alt. Han satte domstolene ut av spill, og på den måten ble folket lammet og forsvarsløst. Han organiserte og bevæpnet de religiøse analfabetene fra landsbygda, «svartskjortene», mot studentene og opplyste folk. Den iranske grunnloven ble byttet ut med sharialover.

Med tvang og brutal makt fikk han kvinnene til å bruke «hijab.» Formen på hijaben og fargen ble bestemt av ham og Vokterrådet, og hijaben ble uniformen for islamister verden over.

På en natt mistet jeg og alle persiske kvinner alle våre rettigheter, til og med retten til våre egne barn. Kvinnene ble redusert til mannens åker. Bigami ble lovlig. Sharialover fra 1400 år siden ble gjenopplivet.

Min verdi ble redusert til 60 kameler, halvparten av hva en mann er verdt.

Jeg rømte. Jeg flyktet fra landet hvor Allah støtter steining av kvinner, brenning av homofille, drap på konvertitter, slaveri og tilsløring av kvinner og jenter, der jenter ble seksuelle objekter fra 7-års alderen og måtte bruke hijab.

Jeg ville selv velge min egen påkledning, kjæresten min, bøkene mine, musikken, jobben og seksualiteten min. Jeg ville heller være en «uærbar» kvinne i Vesten enn å være «ærbar» kvinne i et land med sharia som grunnlov.

Norge da jeg kom?

Jeg kom til Norge i 1988 for å leve i lyset. Jeg tenkte «Norges kultur hadde utviklet seg i samsvar med opplysningstidens frihetsidealer» og den vestlige tradisjonen som er basert på humanisme, Wergeland og Voltaire. Jeg leste norsk litteratur og aviser, jeg gikk på teater, hørte på norsk musikk, studerte kulturen. Drømmen min hadde blitt oppfylt!

Et land uten hijab, uten skjeggete menn og med full frihet til å være seg selv, kvinne som mann. Norsk politi, staten og grunnloven beskyttet min likestilling og ytringsfrihet uansett hvor jeg kom fra og hvor jeg bodde i det nye landet. Jeg kunne tegne Profeten som jeg ville med bombe i turbanen eller et barn i sitt harem. Jeg kunne skrive og kritisere han og religionen om jeg ønsket det. Kritikk var min rett.

Jeg hadde valgt Norge som nytt hjem for mine barn på grunn av den norske kulturen. Det var ikke snakk om «vi» og «de», hvem skulle integrere hvem og hvordan. Jeg hadde valgt å bo her, derfor måtte jeg lære språket, finne arbeid, og erstatte mine koder med de nye kodene.

Jeg hadde blitt en del av den norske nasjonen og ville være lojal mot den norske grunnloven.

Norge i dag?

Fra mitt sekulære, muslimske ståsted forstår jeg at med den pågående muslimske folkevandringen, vil endringer av Europa bli uunngåelige. Jeg trodde at muslimene kunne berike Europa slik grekere og jøder har beriket Europa i tenkning og vitenskap.

Det frihetlige Europa som sekulariserte kristendommen håpet jeg kunne gjøre det samme med islam, og den eneste oppgaven for muslimene var å integrere seg i den europeiske frihetskulturen. Men generelt ble det motsatt.

Altfor mange muslimer krever at Europa integrerer seg på deres premisser. Men islamsk kultur er basert på hierarkier og underkastelse. Islamistene vil ikke integrere seg etter verdslige lover fordi mennesker ikke er ufeilbarlige. Sharia er bygget på Guds ord og Gud er ufeilbarlig. De aksepterer ikke at sitatene fra koranen og hadithene er basert på en annen tid da forakt for kvinner, slaver og ikke-troende var legitimt. De aksepterer ikke modernisering av islam.

Vellykket strategi

Istedenfor at den store majoriteten muslimer integrerer seg, har de blitt aktive med religiøse krav og maktkamper for å tvinge politikerne til å gi etter. Strategien har vært vellykket.

Våre politikere har allerede «solgt mye av den norske grunnkulturen.» Jeg som er en muslimsk innvandrer legger merke til hvordan landet har endret sine tradisjonelle trekk med svekkelse av julefeiringer i skolen, all halalmat, atskillelse av jenter og gutter i skolefag, til og med de små, søte, rosa grisetegningene har forsvunnet fra barneavdeling på sykehus. Grisen er «uren» i islam. Punktum.

Andre utviklingstrekk er taxisjåfører son nekter å kjøre blindehunder, antall hijabkledde kvinner og jenter som har vokst i tusentalls de siste 10 årene. Økningen av antall moskeer, muslimske organisasjoner, koranskoler. Økt støtte til sharialover, til og med blant studenter (Islam Net), hijab og bønnerom. Økningen av islamske konservativ nettsider, som koranen.no, der Trond Ali Lindstad ber sine tilhengere om ikke bare i ord, men også i praksis, å følge imam Khomeinis lære. "

 

Bilde og tekst fra internett

Skarp i knollen!

Bli skarp i knollen med yoga

Yoga er anerkjent for sine mange fordeler, både for din mentale og generelle sunnhet. Undersøkelser viser at du får en skarpere hjerne ved å dyrke yoga.

Forskere ved det amerikanske Wayne State Universitet har funnet ut at folk, som dyrker 20 minutters Yoga daglig, klarer diverse tester, som udfordrer hjernen, bedre – både når det gjelder hurtighet og antall korrekte svar - enn folk, som har trent aerobic.

Det ser ut til, at deltagerne som dyrket yoga, var bedre til å fokusere og bearbeidet informasjon raskere og mer presist enn de, som har trent aerobic. Åndedrettet og de meditative øvelsene i yoga sikter mot å berolige sinnet og kroppen din. Det er stor sannsynlighet for at yoga-prosesser støtter og styrker deg mentalt, når du skal utføre dagligdags oppgaver. Dessuten er meditasjon og åndedrettsøvelser kjent for å redusere angst og stress.
Undersøkelsen omfattet 30 unge kvinnelige universitetsstudenter, som gjennomførte 20 minutters yoga etterfulgt av meditasjon, samt 20 minutters aerob trening (jogging på tredemølle).

Tidligere undersøkelser har vist at regelmessig aerob-mosjon kan øke hjernens yteevne. Fordelene ved aerob-mosjon tar et stykke tid før de virker, i motsetning til yoga, som har en mer øyeblikkelig virkning på sinnet,  - du skal faktisk kunne merke det allerede 30 minutter etter endt økt.

For dere som har lys til å prøve det ut; her er noen enkle øvelser som skal gjøres i ro og fred - med resultat av et skjerpet sinn og harmoni i kroppen! Husk å puste dypt og rolig.

... og én ting vil jeg påpeke; dette er like bra for menn som for kvinner!!!

SKULDERSTAND, sarvangasana.  For ryggsøylen, blodsirkulasjonen og stoffskiftet.

Sånn gjør du: Ligg på ryggen med henderne i gulvet. Pust inn, bøy knærne inn over magen og løft så bena og hoftene fra gulvet opp mot taket. Støtt ryggen med hendene, hold albuene så tett mot hverandre som mulig, så kroppen blir rett. Rull langsomt ned hvirvel for hvirvel.

PLOGEN, halsanana. For de indre organer, mot forstoppelse og treg fordøyelse.

Sånn gjør du: Start denne øvelsen med utgangspunkt i "Skulderstand" (se øvelse ovenfor). På  utpust senker du føttene ned bak hodet. Hold bena så strakt som mulig. Legg deretter armene ned på gulvet, flett evt. fingrene. Ta en dyp innånding. Rull ned som ved skulderstand.

KOBRA, bhjungasana: Masserer de indre organer, styrker ryggen og lindrer menstruasjonssmerter.

Sånn gjør du: Ligg på magen med hendene under skuldrene og samlete ben. Løft overkroppen og se opp. Hold armene tett inntil kroppen og hold skuldrene nede.

FISKEN, matsyasana.  Utføres etter skulderstand og plogen (se ovenfor), slik at du også blir tøyet til den andre siden. Fisken stimulerer blodsirkulasjonen og minsker stivhet i leddene.

Sånn gjør du:
Legg armene så langt innunder kroppen som mulig. Press skulderbladene mot hverandre. Hold håndflatene ned og benena samlet. Løft brystkassen opp mot taket, mens du støtter på underarmene.

BUEN, dhanurasana:  God for tarmfunksjoner, nyrer og vitalitet.

Sånn gjør du: Ligg på magen med pannen i gulvet og armene langs siden. Ta fatt i føttene eller anklene og løft brystkassen opp. La kroppen gynge frem og tilbake på inn- og utpust.

AVSLAPPING, yoga nidra, fremmer den positive effekt av yogatreningen.

Sånn gjør du: Ligg på ryggen med håndflatene vendt opp og føttene litt ut til siden. Trekk pusten dypt ned i magen og slapp helt av. Bli liggende i fem til ti minutter.

Bilder fra internett

Nå tar det fart!

Historien om livet i kolonihagen fortsetter......

Vi skriver 13. juni, og imorgen er det akkurat en  måned siden vi tok over parsellen i kolonihagen.

Gravet, sådd og pleiet har vi gjort, og gøyalt er det når vi ser at det skaper resultater! Jeg tror alle vil fryde seg over å få bittesmå frø til å bli til noe spiselig! Og har man utsikter til det, er man også villig til å tråkke til litt ekstra, for å få det beste resultatet! Det er som med barn .... planter  må ha næring for å vokse, så vi har satset på skikkelig kompostert kugjødsel!

Tanken på å slippe giftige vekstfremmende midler og generelle sprøytegifter er herlig! Her har vi foreløpig forhåpninger å få frem; flere typer av løk, rødbeter, dill, persille, reddiker, flere typer salat, rabarbra og sukkererter, i tillegg til epler, kirsebær, solbær, stikkelsbær, rips og bringebær samt flere typer krydderurter.

Her er en liten "før og nå"-billedreportasje over hva som er skjedd på en måned!

Det var ikke mye frodig i midten av mai - men mye er skjedd på en måned!

Jorden måtte spavendes og senger måtte etableres. Frøene måtte såes og
solen sørget etterhvert for den nødvendige varmen!

Vi var i tvil om det stod til livs med fruktrærne, men nå er det små fruktemner på alle grener!

Disse hyggelige stadiene har vi vært igjennom på veien
- og underveis har vi høstet rabarbra og krydderurter!

Sukkererter på full fart opp, Bjørnerot samt spede dillspirer!

Rips i fleng, tildekket jordbær - det er flere enn oss som liker de,
og en bitteliten bit av vår Løpstikke, som naboen fikk!

Iris, Prakthumleblom og - igjen - Iris

En Humle på fri flukt, lovende bringebær og en type Sildre (?)

I kolonihagen finner vi roen.  Vi har hyggelige naboer som byr oss på aprikoser med fløte og øl! Fuglene synger høyere der og verden går saktere!

Bilder (c) Marit Jørgensen