Frustrert!!!

Mitt høyeste ønske kan se ut til å aldri bli oppfylt! Jeg er ulykkelig over det.....  men stiller  meg samtidig komplett uforstående til at det ikke finnes et intelligent menneske, som kan overkomme det som irriterer meg mest av alt her på denne kloden vi lever på...  Det er med skranglende bevegelser og lett irritasjon jeg skriver dette innlegget ... for enda en gang har starten på prosjektet blitt ødelagt, slik det i de aller fleste tilfeller gjør - uansett hvilken angrepsmetode man tar.

Vi har rakettforskere som sender flotte romskip ut i verdensrommet, vi har forskere som dyrker menneskeører på ryggen av mus, vi har astronomer som kan se hva som hendte for 30 millioner år siden og vi har datafolk som gir oss virtuell virkelighet så det holder ....

... men har vi noen som forsker på lukkemetoder? Nei, det forekommer meg en total mangel på tilstedeværelse av denne type forskere! .. og det tar meg over på min økende frustrasjon som har bygget seg opp siden skolekjøkkenets tid! Mel (og her snakker vi ikke om Mel Gibson) har vi også hatt siden tidenes morgen og det har kommet mye gøy ut av det .... alt fra godt spise til lim og melkrig. Mel har også blitt brukt som sminke, uten at man får et mer intelligent eller søtere utseende av den grunn!

Jeg liker å bake - har alltid likt det egentlig - og det har vært hyggelig å gå og kjøpe melposene med flotte bilder på. De har alltid vært litt retro, og de har liksom stått for det grunnleggende, solide og påle-sterke i mitt dgaligliv. Det er flere produsenter av mel, og jeg kan ikke smake forskjell fra type til type .... og emballasjen er jo likt bygget opp uansett hvilket merke man velger.....

.... og det er her min tilspissede irritasjon - for ikke å si kraftige rystelser, tanngnissel, migrene, øresus og tiltagende rødfarge starter,   -  for, kjære papirpose-produsent og produsenter av mel, havregryn,  sukker og andre lignende emballerte produkter,  hvorfor  -  hvorfor  -  hvorfor  -  hvorfor  -  hvorfor !!!! - i granskauen har det aldri skjedd utvikling i produktavdelingen deres siden den gang folk hentet mel i striesekker eller kar?

Mel har vært en kjerne-ingrediens i alt vårt kosthold fra tidenes morgen. Helt tilbake til år 1220 kan det dokumenteres at det har vært møller på østlandet. Og det fine melet har helt garantert blitt fraktet ut til alle kanter av landet og oppfinnsomheten for fraktemetoder har helt sikkert vært glimrende gode og frie for lekkasje!

I 2013 har vi papirposer, som for sikkerhets skyld er LIMT IGJEN! Om dette er av redsel for surkåls-poeter eller bare en fiffig idé skal ikke være godt å si, men det er mildt sagt både arbeidskrevende og irriterende å forsøke å åpne posene deres. Limet dere bruker er av altfor god kvalitet sammenlignet med posekvaliteten.  

I utgangspunktet ser posen relativt uskylding lukket ut, med bare noen få bretter på toppen. Men dette er bare et synsbedrag - posen er en gordisk knute med liten mulighet til å lykkes i åpningsprosessen uten å plutselig stå i en hvit røyksky og se at kjøkkenet har skiftet farge og at du ikke har nok mel igjen til det du skal lage! Med enerverende katastrofer i friskt minne, går jeg alltid til verks forsiktig når jeg skal åpne posen. Man kan bruke neglesaks eller bare negler. Fingertupper er ikke smart!!! Man kan forsøke å rive forsiktig, men alle disse metodene fører bare til én ting: nemlig at det går hull på posen akkurat i høyde der melet ligger høyest - og melet virker som det er programmert til å fyke ut av posen ved første mulige anledning! 

Slik jeg forstår det, har denne løsningen eksistert siden tidlig på 1900-tallet! Men hvorfor er det ingen som sier ifra? Det må da være flere enn meg som irriterer seg over denne totalt infamt dårlige løsningen, som skaper dårlig stemning på kjøkkenet! 

 

Og problemet stopper ikke her, for idét man har tømt en pose for mel (og helt halvparten ubevisst ut av hullet som ble til, etter at papiret ga etter for limet som ikke ville la seg åpne) skal man da krølle den sammen for å kaste den i riktig avfallssorteringsboks. Ja, vi er gode borgere, og til og med melposen skal behandles til siste sekund .... 
  
Den siste krampetrekning går ikke upåaktet hen. Her har jeg kun et par råd å gi; klapp ikke posen sammen, selv om den tilsynelatende er tom .... DET ER DEN IKKE! Mel er hvitt og posen er hvit og det er synsbedrag at den er tom (det er det hver gang!!!) Når du klapper sammen posen vil du snart befinne deg i en røyksky som straks tar minnene tilbake til 70-tallet med tørrshampoo til håret, bare at denne tørrshampoo'en ikke gjør noe godt for håret ditt! Når du ser deg rundt vil du også fort oppdage at kjøkkenbenken og alle dens remedier er dekket med et tynt lag, med fint støv, og så er det bare å gå igang med å vaske, vaske, vaske - helt til kluten føles som lim! Nei, det nytter heller ikke å ta kvelertak ved å vri posen, i den tro at de siste rester holder seg inne - du får samme resultat! Gå derfor ut av huset, og sørg for å være et sted hvor 1) ingen ser deg, 2) det ikke er dyr i nærheten og 3) hvor du kan rope ut din frustrasjon, hvis ting ikke går din vei!  Brett så posen strategisk sammen, helst fra toppen, men husk at det alltid må være litt utgang for luft, ellers får du smell-bong-bong effekten på slutten ... og du er like langt!

 

Kjære Regal, Møllerens og dere andre produsenter!
Ovenstående erfaringer kan ha en tendens til å skape en viss dårlig steming i husholdningskretser. Ville det ikke være på tide å begynne å tenke på mindre fientlige og direkte enerverende utfordringer for de trofaste kundene? Eller, for å si det på en annen måte; ville du limt igjen julepresangene til barna dine? NOPE - tror ikke det ... så hvorfor oss trofaste tilhengere?

Du bør være klar over at den løsningen du pr. idag har valgt kan skade ditt image som en trivelig venn av familien! ... og det ønsker du vel i bunn og grunn ikke???

Jeg har heldigvis funnet det mest hensiktsmessige antrekket for neste gang jeg skal åpne neste mel-pose!

Egne bilder + fra internett