I flanelografens tegn

Patriarken og jeg lå på ryggen og kikket opp på de hvite skydottene som fløt avtårde på den blå himmelen over oss. En slik situasjon får en til å gi slipp på stressende tanker og dører fra glemte år, løsner i sammenføyningene og mosegrodde minner siver ut .....

Plutselig innser jeg, og sier jeg til min kjære, at å se på himmelen bringer meg tilbake til flanellografens tid! Det blir stille en lang stund før det kommer .... flanellograf??????
- Ja, har du ikke jobbet med flanellograf?
- Nei????? -  ehhhh, hva er det?
.... jeg innser at jeg er gammel, sier jeg - men du er eldre enn meg, så du MÅ da ha vært borti flanellogfrafen!
- Neeeei???? Aner ikke hva det er jeg!

Flanellografen, min venn, er et hvert barns gode minner fra det som var pc'ens forgjenger. OK, det krevde jo selvfølgelig at ting ble gjort fysisk, men bilder ble bygget opp på samme måte som man kan gjøre med pc'en.

Rart å tenke på, hvor begeistret vi var over situasjonsbildene som ble til! Flott farge på bakgrunnen - tror alle var grønne, og de forskjellige papirfigurene som føk opp og ned på flanellografen etterhvert som vi ville at bildene skulle utvikles og forandres - åhhh, det var en drøm! Svupp, så var grisungene ute på jordet og hadde forlatt inngjerdingen sin .... ha ha ha ha .... for så i neste sekund; svupp - så var de på plass i bingen igjen!

 

Når jeg tenker meg om, tror jeg nok helt sikkert at Steve Jobs vokste opp med flere flanellografer i sin nærhet, barndommen igjennom! Inspirasjon som må ha ført til ønsket om å raffinere den til noe enda mer "levende" og utviklende!

For de som enda føler seg litt på gyngende grunn; har jeg funnet følgende vitenskapelige beskrivelse fra det store norske leksikon:

Flanellograf:   Uttale: flanellogrˈaf

Flanellograf, tavle som brukes i undervisning, ved demonstrasjoner o.l., og hvor forsiden er trukket med flanell. Tall, tekst og tegninger som skal settes på tavlen, gjøres ferdige på forhånd, på kartong, der baksiden er forsynt med flanell, sandpapir el.l., slik at de kan festes til tavlen ved et lett trykk.

.... ja, ja ... et lett trykk kan kanskje være overdrevet. Jeg husker jeg ble sendt på søndagsskolen på Lundhaug Skolehus.

 

Der kjempet søndagsskolelærer Bjarne Enger en innbitt kamp, hver eneste søndag, med en Josef som absolutt ikke ville finne seg i å bli plassert så langt vekk fra Maria! For ikke å snakke om Jesusbarnet! Han ville såvisst ikke ligge i stikkene høy, i en dårlig sammenspikret trekrybbe! Det måtte da virkelig finnes bedre leie! Så på ren trass, strittet han så mye imot - at hver gang Bjarne Enger forsøkte å plassere ham på tavlen - med et lett trykk, tok han seg heller en flytur ned på gulvet i skolestua, og det skal ikke underslåes at vi enfoldige sjele,r som var sendt avgårde søndag morgen, for å sitte på en gammel skolepult - moret oss bekostelig hver gang Herr Enger freste rundt på alle fire på leting etter Jesus. Det skal heller ikke benektes at Noa's ark, opp-ned, ble en utrolig stilig bart på noen av de modigste gutta!  Den type moro får ikke dagens pc-generasjon. Det hender sjelden, - om ikke aldri, at hovepersonen flyr ut av skjermen og forsvinner ... selv om hovedpersonen her jo er litt over gjennomsnittet "svevende"!

Well, etter svevende Jesusbarn og Josef'er, og en times pliktløp på skolebenken som både var utpreget kjedelig og samtidig festlig, grunnet forskjellige missforståelser og lærere som gikk direkte i kamp med flanellograf-beboerne, leverte vi alltid boken hvor Bjarne Enger, eller vikar - en godt voksen dame med et strengt blikk, og mørkegrått hår, oppsatt i en stor bolle midt i bakhodet, skrev under på at vi hadde vært tilstede, vi fikk stempel i boken og hadde vi vært ekstra gode englebarn, lik alle englene som omkranset flanellografen, når vi gikk, fikk vi også gullstjerner i boken! Da var søndagen reddet og vi løp ut i Guds frie natur og var sikkre på å ikke møte Jesus, for han bodde jo på - helt riktig gjettet - Flanellografens planet! ;)         Det var tider!!!

 Bilder fra internett