DIY ???

Jeg surfer en del på nettet og har over lengre tid støtt på mer og mer av DIY. Mine tanker har egentlig da øyeblikkelig penset over på vesker og sko, da mitt forhold til store bokstaver på den måten har vært DKNY ... men der har jeg altså tatt grundig feil ... DIY står for noe så enkelt som Do It Yourself.

Min barndom besto mye av hobby og skapertrang og det er ikke få klokkestrenger, filtremser, skoesker med kongler, gåsunger, kvister og mose som er gått med i skapertrangen.

Bare for moro skyld, googlet jeg DYI og her deler jeg med dere hva som dukket opp. Kanskje det kan få flere til å finne på noe å gjøre en ellers regnfull og lat søndag.

For den kjøkkenglade

For den strikkeglade

For den som er glad i vin

For den fingernemme

For den som er lei av sokker

For den som har samlet på trekasser

For den som har en snekker i huset

For den som er glad i julen

For den som vil gjøre sommerskoene om til høstsko

For den som er glad i naturen

Bilder fra internett

Ratatouille ... og det var ikke musa! ;)

En kjent mus ved navn Ratatouille har tatt navnet fra denne retten. Helt ærlig så synes jeg retten er mange ganger bedre - men Mr. Ratatouille er da også søt! :)

Denne oppskriften har jeg fått fra min venn Rickard Fagerström, som bor på det vakre småbruket Trae i Stavern. Han kokkelerer og baker og dyrker, har høner og holder utstillinger, samtidig som han passer sin jobb som steward i flybransjen.

Ratatouille er en grønsaksstuing fra Provence i Frankrike og kan serveres både til kjøtt, fisk og pasta. 

Av denne oppskriften får du tilbehør til ca. 10 middager, basert på godt tiltygg for 2 personer. 

Du trenger en stor og høy kjele for å få plass til alt dette, men husk at det synker fort sammen. Husk også at hvis du skal fryse det ned, er det smart å la det være igjen litt på koketiden - ellers kan det fort bli "grøt" når du tiner og varmer det opp.

  

5kg squash 

12-13ts salt 

12 gule løk 

12 båter hvitløk 

12 gul/rød paprika 

20ss olivenolje 

4 dl hakkede tomater

24ss tomatpuré 

3 never hakket fersk basilikum 

3 never hakket fersk bladpersille 

Kvernet pepper etter smak ev mere salt, men det trenges som regel ikke

La alt koke litt til ok konsistens, rør litt nå og da men ikke for mye. 

Lykke til ... og husk 

 

.... å rydde etterpå! :)

Tid for fersk suppe

 
Er det én ting jeg gleder meg til hvert år, når sommeren går på hell, så er det fersk suppe! Denne suppen er en klassiker som jeg tror de fleste norske hjem har tradisjon for. Her får du oppskriften og fremgangsmåten:

Ferskt suppe med kjøtt

I denne suppen blir kjøttet kokt ganske lenge, og sammen med kraftben vil du få en god og næringsrik suppe.

Du trenger: Til 4 porsjoner

1 kg kraftben med marg
1 kg oksekjøtt, høyrygg (evt bog)
4-5 poteter
1 stk purre, delt i skiver
1 stk persillerot, delt i litt tykke biter
1 stk kålhode
1 stk gulrot, delt i litt tykke biter
1 stilk stangselleri, delt i litt tykke biter
 

Hvis du er en av de som ønsker å servere kjøttet separat, med løksaus til - kan du lage løksausen slik:

2 stk løk, i skiver
3 ss smør
2 ss hvetemel

2 ss sukker
1 ss eddik, vanlig 7%
salt og pepper

Slik gjør du:

Finn frem kjøtt og margben. Kok kjøttet helt, så blir det mer mørt. 

                       

Ha alt i en kjele og ha i godt med kokende vann, 2-3 liter. 

La det koke og skum godt av. La kjøttet syde i 1,5 time i vann under lokk. 

 

Skjær opp grønsakene og ha i purre, gulrot, stangselleri og persillerot og la grønsakene koke med de siste 15 minuttene eller til de er møre

Sil av kraften som skal brukes i evt. saus.

I en ny kjele steker du løken i smør - til den er blitt blank og deretter har du i melet. Spe med kraften fra kjøttet. Smak til med eddik, sukker, salt og pepper.

Serveringsforslag 1:
Server som suppe med oppskjærte kjøttbiter i suppen - gjerne med godt flatbrød til.

Serveringsforslag 2:
Server som en liten forrett; litt kjøtt med grønnsaker i kraften. Etterpå serverer du kjøtt, grønnsaker sammen med god med løksaus til.

 Photos (C) Marit N. Jørgensen

Tilbakeblikk på en sommer i kolonihagen

Dager som er lette, dager som er vakre. Dager som flyter under en blå himmel med en varmende sol. Dager med sommerfugler og svak summing av vennlige insekter som pollinerer og sørger for at hagen blir vakker og grøden kommer sensommers. Dager av lykke og harmoni!

Vingefrøstjernen på vei mot en høyde av 1,20 m

Hundekjeks er vakker - selv om den betraktes som ugress!

Sorte Valmuer i harmonisk fargekombinasjon med Erteblomster.

Velkommen - sitt ned og hvil deg!

En kasse med Valmuer - til å  bli lykkelig av!

Gartneren i aksjon - løken må høstes tidligere i år!

Grøden skal i hus og tørkes minst 14 dager.

Duftpelargoniaen  - på vei inn til drivhuset.

Vakre, flerfargede Valmuer - en sky av estetisk lykke!

Gode venner til middag!

Kjempeverbena tiltrekker seg enorme mengder sommerfugler!

Ikke så gøy!

Echinea - Rød solhatt med en koselig liten humle!

Alle lesere ønskes en fortsatt god lørdagskveld. Husk å nyt de siste sommerdagene - det går fort mot en kjøligere sesong og da er det godt å leve på deilige, friske sommerminner!

Alle photos (c) Marit Jørgensen

Hjemmelaget tomatsuppe - Nammmmmmm

Er du en av de som har sådd eller kjøpt tomatplanter og nå har en drøss med solmodne, saftige, røde eller gule tomater hengende? I så tilfelle er du heldig, for da kan du lage denne deilige tomatsuppen, som hverken inneholder fargestoff, holdbarhetsmidler eller andre giftstoff. Kjøper du tomater, skal du la de ligge i kaldt vann i ca. 30 minutter - det sies at da løsner noen av de giftige sprøytemidlene som vi ikke bør få i oss.

Serverer du denne tomatsuppen, blir det garantert en slager - det er mange som kommer til å spørre om du  kan lage den flere ganger, så hvorfor ikke koke opp en stor kjele - og fryse ned i akkurat passe porsjonsmengder som passer for din familie.

Her er oppskriften:

TOMATSUPPE

Du trenger til 4 personer

1 gul løk, finhakket

3 hvitløksfed, finhakket

2 ss olivenolje

8 store tomater, grovhakket

1/2 liter vann

1 terning hønse- eller grønnsaksbuljong

2 ss tomatpuré

1 ts salt, og 1/2 ts sukker.

Et dryss svart pepper

2 dl creme fraiche

Litt basilikum eller persille

Revet parmesanost over (eller alminnelig norsk ost)

Slik gjør du:

Hakk løk og hvitløk, og surr i olivenoljen til det er blankt.
Legg de hakkede tomatene i gryten og tilsett vann, buljong, tomatpure, salt, sukker og pepper.
Kok opp, senk deretter varmen og la suppen småkoke i 25 til 30 minutter.
Kjør suppen med en stavmikser til den er jevn. Rør i creme fraiche, og smak til med salt og evt. et lite dryss av sukker.
Strø over basillikum eller hakket persille og litt revet ost.

Lykke til!

UUUuuuummmmmm ... dette er mat for Mons! :)

Høysensitiv

Denne artikkelen fant jeg på ABC nyheter, og jeg har alltid lurt på om det virkelig er sånn at det går an å bli sliten på andres vegne, føle andres smerte eller "ta inn" så mye fra andre at man blir utslitt av det og trenger å styrke seg -  bare etter et møte med et menneske som har det vondt! 
I linjene under fikk jeg svaret. Interessant lesning med gode råd for de som har det sånn.

Noen av oss er mer følsomme enn andre. Gjelder dette deg, er du kanskje lettrørt, blir sterkt beveget av sanseinntrykk, trenger ofte alenetid, blir fort sliten og overveldet, og blir lett påvirket av andre menneskers humør og kroppsspråk.

På den andre siden er du kanskje ekstra kreativ, omsorgsfull, intuitiv, fantasirik og samvittighetsfull. 

 

Ingen sykdom

Å være høysensitiv er ingen sykdom eller diagnose, men et helt normalt karaktertrekk som finnes hos 15-20 prosent av befolkningen – og hos like mange kvinner som menn.

Det er den amerikanske psykologen og forskeren Elaine Aron som er grunnleggeren av teorien om at én av fem av oss har et særlig følsomt nervesystem.

- Kan bli syke

- Er du høysensitiv, tar du til deg tre til fem ganger mer informasjon enn majoriteten av befolkningen. Å bearbeide alle disse følelsene og inntrykkene er en krevende prosess, og derfor trenger høysensitive mer tid til å komme i balanse. Men i et samfunn preget av hurtighet, krav, stress og konstante inntrykk, blir de høysensitive spesielt sårbare. Mange står i fare for å bli overstimulert og dermed syke, sier psykolog og forfatter av ”Solstråleboka”, Trond Haukedal, til klikk.no.

Det ser ut til at de høysensitive er utsatt for helseplager som utbrenthet, angst, depresjoner, stress, migrene og allergier, ifølge Norsk helseinformatikk.

”Ikke ta det så personlig!”

I et hurtig og utadvendt samfunn kan den høysensitive oppleve det som negativt å være følsom. Mange har kanskje fått kommentarer som ”så følsom du er”, ”ikke ta det så personlig” og ”du må bli litt tøffere”.

- Å være høysensitiv er i utgangspunktet en enorm ressurs, men det krever at den følsomme forstår seg selv og sin følsomhet, sier Lian Kirksæther til klikkdotno.

Hun er coach, veileder og kursholder, og har spesialisert seg på høysensitivitet.

Kirksæther er selv høysensitiv, og mener nøkkelen til å leve et godt og harmonisk liv, er å anerkjenne, akseptere, bli kjent med - og ta hensyn til - sin følsomhet. 

Her er kjennetegnene

Lurer du på om du selv kan være høysensitiv? Eller kanskje du har en venn, kjæreste, kollega eller et familiemedlem som er det? 

Høysensitive personer kan i forskjellig grad ha disse ulike kjennetegnene, ifølge coach Lian Kirksæther og Elaine Arons bok ”Særlig sensitiv. La sårbarheten bli din styrke”: 

1) Du kjeder deg sjelden alene, og har et rikt og komplekst indre liv.

2) Er lyd-, lys- og luktømtålig. Har også generelt lav smerteterskel.

3) Trenger mer søvn enn gjennomsnittet.

4) God på å lese andre mennesker, og blir lett påvirket av andres følelser, humør, kroppsspråk og smerter.

5) Er ofte samvittighetsfull og grundig i det du gjør. Opptatt av å ikke gjøre feil.

6) Blir lettere overstimulert (sliten, stressa, handlingslammet) fordi du sanser mer enn andre.

7) Føler deg ofte annerledes enn andre, og kan ha lav selvtillit hvis du har opplevd følsomheten din som noe negativt i oppveksten.

8) Behov for å trekke deg tilbake etter travle dager eller overveldende opplevelser. Da vil du vil være alene, skjermet for stimuli.

9) Særlig følsom overfor effektene av sukker, koffein og alkohol. Mange sensitive mister fokus og blir irriterte når de er sultne.

10) Kunst, musikk, film og andre uttrykksformer kan bevege deg sterkt – på godt og vondt.

- Følte meg annerledes

Annerledes-følelsen er vanlig for de høysensitive; Allerede fra barnsben av får man kanskje høre at man er veldig følsom, og man kan kjenne på at man ikke passer inn fordi man er ”tander”, ”forsiktig”, ”hudløs” og ”blir lett såret”.

- Veldig tidlig i livet følte jeg meg annerledes, det er en vond følelse. Selv om jeg var utadvendt hadde jeg ofte et behov for å trekke meg tilbake for å hvile, samle krefter. For eksempel kunne jeg ha det veldig gøy på hyttetur med venner, men etter en stund ble det nok. Selv om jeg la meg tidligere enn alle andre, var jeg den som var sliten neste dag, forteller Kirksæther.

Utadvendt - og sensitiv

Coachen som til høsten utgir en bok om høysensitive i samarbeid med Ihren Abrahammson, tilhører de 30 prosentene av de høysensitive som er utadvendte.

- Jeg liker veldig godt å treffe mennesker, men har måttet lære meg å sette grenser, å kunne stenge folk ute. Lenge ble jeg helt utslitt av å hele tiden gå og kjenne på hvordan andre mennesker til enhver tid hadde det, forteller hun.

Mye syk og sliten

Kirksæther har selv kjent på konsekvensene av å ikke forstå eller ta hensyn til sin egen følsomhet:

Fra barndommen og til i midten av 20-årene var hun mye syk og sliten, uten at leger og helsepersonell fant noen spesiell årsak. Allikevel var hun aktiv og deltok på mye, men hun måtte stadig hente seg inn igjen. 

- Etter at jeg begynte å ta hensyn til min egen følsomhet, har det skjedd mye positivt. Det handler mye om å legge inn nødvendige hvilepauser, sier Kirksæther, som ønsker å bruke erfaringen sin til å hjelpe høysensitive med hvordan de kan bruke ressursen sin på en positiv måte. 

  

Åpne, kreative og empatiske

- Gjennom jobben min som coach har jeg møtt på mange høysensitive med utfordringer, og så sett de slå ut i full blomst når de har lært å ta hensyn til følsomheten sin, og se på den som en ressurs; Høysensitive er ofte ekstra åpne, kreative, grundige, fleksible, selvstendige, ansvarlige og empatiske. Vi finner veldig mange av dem blant omsorgsarbeidere, lærere og i kreative yrker.

- En gave

Psykolog Trond Haukedal understreker at høysensitivitet er en gave, og at man fint kan leve med sitt karaktertrekk om man planlegger livet sitt litt etter det.

- Det betyr at man ikke stresser mer enn man tåler, legger inn nok hvile, sørger for å ha nok alenetid til å bearbeide inntrykk og har relasjoner som setter pris på deres omsorg og kreativitet. Dessuten er høysensitive veldig verdiorienterte, så det er viktig at de ikke lever et liv som er i strid med egne grunnverdier, råder Haukedal, som i oktober gir ut ”Boken om høysensitivitet. Fra sårbarhet til ressurs”.

Bli venn med sensitiviteten

Synes du egen følsomhet er plagsom, er det flere ting du kan gjøre for å bli venn med sensitiviteten din.

- Først må du akseptere og velge hvilken holdning du skal ha til den. Deretter er det lurt å tilegne seg mest mulig kunnskap om høysensitivitet generelt, og hvordan din egen følsomhet arter seg. Kunnskap dreper frykt. Videre må man jobbe med å utvikle et mentalt plexiglass rundt seg: Rett og slett lære seg å beskytte seg selv. Så må man sørge for å ta valg slik at dine behov blir ivaretatt, sier Haukedal.

Finn hverdagsroen

Som sagt blir høysensitive i ubalanse når de blir overstimulert av inntrykk.

Dette kan gi utslag i uro eller utmattelse. Men det er flere grep du kan ta for å finne roen og gleden i hverdagen.

- Som høysensitiv, er det flere ulike teknikker som kan bidra til å finne balanse og ro i hverdagen. Ulike teknikker for å gå inn i seg selv, er fordelaktig for høysensitive for å finne roen. Her må man finne ut hva som passer for den enkelte. Det kan være alt fra yoga, meditasjon, turer i naturen og trening, til oppmerksomhetstrening og bare litt tid for seg selv, sier Kirksæther. 

Lag en mental boble

Behovet for å være i ro og fred kan være en kilde til frustrasjon for de høysensitive. Spesielt kan det gjelde i sosiale situasjoner, som på arbeidsplassen eller på fest.

- Problemet er jo at man har litt for mange antenner ute samtidig, som fanger opp litt for mye. Derfor er det viktig å lære seg å skjerme seg selv sosialt. Du kan for eksempel lage et mentalt bilde av at du sitter i en boble som beskytter deg. Og innenfor de veggene kommer ingen, råder Kirksæther. 

Bli mer bevisst kropp og tanker

Hun anbefaler også en øvelse for å komme mer i kontakt med hva kroppen føler: Stå foran et speil og se på deg selv. Mens du gjør det, sier du noe som er totalt feil i ditt hode. Du lyver rett og slett for deg selv. Legg merke til hvordan det føles i kroppen når du sier dette, som du ikke tror på.

• Bli kjent med din egen høysensitivitet. Hva er dine sterke og svake sider som fintfølende?
• Les deg gjerne opp på temaet, det finnes flere bøker på markedet.
• Bli bevisst på situasjoner som tapper deg for energi. Kutt dem ut i den grad du kan.
• Hva er det som gir deg energi? Sørg for å få jevnlig påfyll av det.
• Lær å sett grenser for deg selv, og kommuniser de tydelig for omgivelsene. Lær deg å si ”nei”. Ofte kan det være vanskelig fordi man er redd for å såre noen. Ikke unnskyld deg for det ene og det andre.
• Lytt til egne behov, og ta hensyn til dem. Kjenn spesielt på hva kroppen har behov for.
• Ta flere små pauser i løpet av dagen. Da kan du for eksempel finne deg et stille sted og puste dypt med magen noen ganger. Finn måten som passer for deg.
• Spis når du trenger det. Høysensitive kan ofte reagere kraftig på sult, og det kan gå hardt utover konsentrasjon og humør. Ha litt nødmat som nøtter og frukt lett tilgjengelig.
• Tilpass hverdagen. Er du plaget av støy på arbeidsplassen, kan du høre med sjefen om du kan få sitte på en roligere plass.
• Finn metoden som gir deg ro i hverdagen. Flere har positivt utbytte av yoga, meditasjon, oppmerksomhetstrening, gå i naturen, trening osv.
• Om du har behov for å snakke om høysensitiviteten din med de rundt deg, snakk med de som møter deg med respekt og forståelse.