Kjell - Pell - Pottittskrell!

Er du så heldig å ha en potetskreller i huset - og da mener jeg ikke husbonden, men redskapet (!!), så skal du nedenunder få noen idéer til flere måter å bruke denne på!

Idéene fikk jeg fra Sjuves oppskrifter, og jeg slutter meg umiddelbart til disse praktiske øvelsene! Supersmart!

Sett igang "Kjell-Pell-Pottitskrell" og du skal se at far i huset blir en mester med enda flere triks på repertoiret! :)

Her er noen forslag, for en start!

1. Sjokoladekrøller

Legg en kokesjokolade i kjøleskapet. Så, i lange drag, lag sjokoladekrøller ved å trekke den mot deg langs den tynne kanten. Bruk sjokoladekrøllene til å pynte desserter: Tenk på tiramisu, sjokolade-mousse eller en cupcake.
Det avhenger bare av vinkelen hvordan krøllene blir. De kan bli tynne eller brede - og husk at øvelse gjør mester!

2. Ostekrøller

Hvilken som helst hard ost, som comté eller parmesan kan det lages ostekrøller av, med en potetskreller. De krøllete bitene kan brukes i en god salat, å pynte opp en sandwich, eller ha på toppen av en grateng, før du har den under grillen.

3. Grønnsakskrøller

Sommersalatene dine blir mye finere dersom du vender inn noen fine, sprø krøller av rå grønnsaker som gulrot, squash, asparges eller agurk. Legg grønnsakene flatt på fjøla og la skrelleren følge hele lengden av grønnsakene. Krydre krøllene med litt olivenolje og salt, og så ha dem på toppen av salaten.

4. Pene striper

Lag en deilig fruktsalat, hvor frukten er halvveis skrelt, i striper, med en potetskreller. Teknikken sørger for morsommere teksturer og artigere utseende. Du kan gjøre det samme med fylt squash eller bakte epler og pærer. Ja, denne teknikken kan benyttes hver gang du vil servere frukten hel, men med pynt av samme.

5. Sitrusskall

Siden potetskrelleren er så god til å få bare det ytterste, tynne skallet, så funker den også til å ta skallet av sitroner, lime og appesiner uten å få med det bitre, hvite lager under. Pass bare på at du bruker minst mulig kraft. Sitrusskallet kan brukes til infusere en sirup (til en fruktsalat eller en cocktail), melk eller fløte (som du kan bruke i en rispudding eller vaniljesaus). Du kan også hakke dem fint og ha dem i kaker og kjeks.

6. Frisk såpe

Såpestykker kan bli kjipe og tørre om de ikke brukes. Gi dem et nytt liv ved å skrelle bort det ytterste laget.

Og for all del: Husk å vaske den skikkelig før du igjen bruker den til å skrelle potetene dine...

 

.... og uansett hva du skulle få av idéer .... ikke prøv dette!!!

Bilder fra internett

Stikkelsbærnarr

Smaker nydelig og ser lekkert ut!
Hva mer kan man forlange?

 

Det er snart stikkelsbærtid, og de syrlige stikkelsbærene passer perfekt i denne klassiske engelske desserten, der sukker og makroner gir søtsmaken.

Stikkelsbærnarr er en klassisk engelsk dessert, som pynter på bordet.

Til 4 personer trenger du:
 
500 g modne stikkelsbær (legg av et par til pynt)
300 g sukker
3-4 dl kremfløte
Frøene av ½ vaniljestang
1 pose ferdige makroner

Gjør som følger:
Skyll og rens stikkelsbærene, og legg dem i en tykkbunnet kjele. La dem koke svakt under lokk i sin egen saft sammen med sukkeret. Pass på, at de ikke brenner fast, før de sprekker, og væten renner ut.
Når bærene er gått i stykker, men kompottmassen fremdeles er litt ujevn, tar du dem av platen  og lar blandingen avkjøle. Pisk fløten til krem, og smak til med frøene fra vaniljestangen + evt. litt sukker, da visse typer stikkelsbær er ganske sure, og med hell kan søtes litt ekstra. Rør ut et par spiseskjeer knuste makroner i kompotten, og legg så kompotten lagvis med krem i høye dessert- eller champagneglass.

Server stikkelsbærfool avkjølt, som dessert med friske bær, alt. knuste makroner på toppen!

Ummmm - smaker deilig og ser lekkert ut! :)

Bilder fra internett

Løpstikka ruler!!!!

Som barn kastet vi på stikka og hadde ingen bekymringer.
I disse dager "ruler" Løpstikka, og det er om å gjøre å få noe nyttig ut av den!

Løpstikka vokser nesten hvorenn du skulle ønske!

Løpstikka passer til de aller fleste kjøttslag og går bra sammen med merian, hvitløk og løk.

Blad og frø kan tørkes og fryses. Frøene kan brukes i brødbakst, i potetbaserte supper og i osteretter.
I gamle dager ble røttene tørket og siden knust, for å brukes som erstatning for pepper.

Aroma og smak er ganske sterk, så den skal brukes med måte, så den ikke overdøver andre smaker - men understreker.

Løpstikka er kjent for å stryrke appetitten, og for å lindre ved mage og tarmproblemer. Den bidrar også til å fjerne avfallsstoff fra kroppen og har et gammelt rykte for å styrke bånd mellom mennesker.

Løpstikka har også et annet navn - "Kjærlighetsurt" - og regnes som et afrodisiakum.

Urten regnes ikke som giftig, men gravide, folk med feber eller de som har nyreproblemer anbefales å ikke spise Løpstikke.

For de av oss som har lyst til å prøve; .... her er en enkel og god oppskrift!

Potet og løpstikkesuppe

4 posjoner

50 gram smør

2 løk

4 ss friske løpstikkeblader

6 poteter

7 dl vann

1 ts salt

3 dl melk

Smelt smøret i en kjele, og tilsett hakket løk. La løken surre til den har blitt blank. Tilsett løpstikke, poteter i skiver, vann, salt og melk. La alt koke i 1 time, og knus da bitene av potet med en potetmoser eller stavmikser.
Dryss gjerne persille over.

Denne suppen er god servert med nysteke rundstykker med urter.

Velbekomme!

Bilder fra internett

Typisk amerkansk!

Har du hørt om Window-seat før? Amerikanerne bruker det mye!

Vinduene deres går ofte mye lavere enn våres og så bygger de en slags benk under vinduet. Jeg ønsker meg en slik! Tenk å kunne nesten sitte i vinduet og kikke ut mens tankene får fri flyt. Det er en grunn til at katter elsker å sitte i vinduskarmen - og at hunder elsker å henge over ryggen på en stol og stirre ut av vinduet! Det gir fred i sinnet!

For de av dere som kunne tenke seg en slik type møblering, her kommer idéer til inspirasjon!

Window-seat kombineres ofte med oppbevaringsplass, og har enten et lokk under putene (nærmest bygget som en kiste) eller skuffter. Praktisk er det også, for ofte er det vanskelig å plassere noe foran et vindu, - det passer liksom ikke helt .... men et Window-seat er perfekt! Bare tanken på å krølle seg opp i en haug med puter og lese en god bok, eller observere at solen synke ned og farger himmelen i rødlilla toner men skuldrene nullstilles etter en lang dag ......  Herlig!

Bilder fra internett

Brev fra en utrolig modig kvinne!!!!

Dette fant jeg på en tilfeldig blogg jeg var innom. Jeg ønsker å bifalle forfatterens modighet ved å  publisere hennes brev her. Så er det opp til dere å ta standpunkt! Dette er jo også historielærdom.

"
Av Lily Bandehy

Noen kan være enige med kulturministeren og mene at pinnekjøtt representerer norske verdier. Andre er enige med Hege Storhaug som skriver «Norsk kultur er en vestlig kultur i samsvar med opplysningstidens frihetsidealer.»

Jeg som en iransk, og muslimsk kvinne i likhet med kulturministeren, liker pinnekjøtt i julen, men dette er ikke grunnen til min flukt til Norge.

Hva flyktet jeg fra?

Persia fikk sin første grunnlov i 1907, og kvinner fikk stemmerett tre år før norske kvinner. Folkeskole ble obligatorisk for alle barn. Så kom Reza Sjah til makten. Det første han gjorde for å få kvinner inn i skoler og ut i arbeid var å ta dem ut av sløret. I løpet av veldig kort tid var iranske kvinner aktive i alle deler av samfunnslivet.

Under andre verdenskrig gikk Reza Sjah i eksil, og hans sønn på 18 år ble konge. Han fortsatte sin fars arbeid for å vestliggjøre Persia, men vi borgere kunne ikke stille spørsmål ved det monarkiske eneveldet.

Vi hadde nok av mat, endog kjønnslikestilling, men vi savnet demokrati.

Revolusjon og sharia

Dette førte til revolusjonen i 1979. Khomeini kom tilbake til Iran og tok fra oss alt. Han satte domstolene ut av spill, og på den måten ble folket lammet og forsvarsløst. Han organiserte og bevæpnet de religiøse analfabetene fra landsbygda, «svartskjortene», mot studentene og opplyste folk. Den iranske grunnloven ble byttet ut med sharialover.

Med tvang og brutal makt fikk han kvinnene til å bruke «hijab.» Formen på hijaben og fargen ble bestemt av ham og Vokterrådet, og hijaben ble uniformen for islamister verden over.

På en natt mistet jeg og alle persiske kvinner alle våre rettigheter, til og med retten til våre egne barn. Kvinnene ble redusert til mannens åker. Bigami ble lovlig. Sharialover fra 1400 år siden ble gjenopplivet.

Min verdi ble redusert til 60 kameler, halvparten av hva en mann er verdt.

Jeg rømte. Jeg flyktet fra landet hvor Allah støtter steining av kvinner, brenning av homofille, drap på konvertitter, slaveri og tilsløring av kvinner og jenter, der jenter ble seksuelle objekter fra 7-års alderen og måtte bruke hijab.

Jeg ville selv velge min egen påkledning, kjæresten min, bøkene mine, musikken, jobben og seksualiteten min. Jeg ville heller være en «uærbar» kvinne i Vesten enn å være «ærbar» kvinne i et land med sharia som grunnlov.

Norge da jeg kom?

Jeg kom til Norge i 1988 for å leve i lyset. Jeg tenkte «Norges kultur hadde utviklet seg i samsvar med opplysningstidens frihetsidealer» og den vestlige tradisjonen som er basert på humanisme, Wergeland og Voltaire. Jeg leste norsk litteratur og aviser, jeg gikk på teater, hørte på norsk musikk, studerte kulturen. Drømmen min hadde blitt oppfylt!

Et land uten hijab, uten skjeggete menn og med full frihet til å være seg selv, kvinne som mann. Norsk politi, staten og grunnloven beskyttet min likestilling og ytringsfrihet uansett hvor jeg kom fra og hvor jeg bodde i det nye landet. Jeg kunne tegne Profeten som jeg ville med bombe i turbanen eller et barn i sitt harem. Jeg kunne skrive og kritisere han og religionen om jeg ønsket det. Kritikk var min rett.

Jeg hadde valgt Norge som nytt hjem for mine barn på grunn av den norske kulturen. Det var ikke snakk om «vi» og «de», hvem skulle integrere hvem og hvordan. Jeg hadde valgt å bo her, derfor måtte jeg lære språket, finne arbeid, og erstatte mine koder med de nye kodene.

Jeg hadde blitt en del av den norske nasjonen og ville være lojal mot den norske grunnloven.

Norge i dag?

Fra mitt sekulære, muslimske ståsted forstår jeg at med den pågående muslimske folkevandringen, vil endringer av Europa bli uunngåelige. Jeg trodde at muslimene kunne berike Europa slik grekere og jøder har beriket Europa i tenkning og vitenskap.

Det frihetlige Europa som sekulariserte kristendommen håpet jeg kunne gjøre det samme med islam, og den eneste oppgaven for muslimene var å integrere seg i den europeiske frihetskulturen. Men generelt ble det motsatt.

Altfor mange muslimer krever at Europa integrerer seg på deres premisser. Men islamsk kultur er basert på hierarkier og underkastelse. Islamistene vil ikke integrere seg etter verdslige lover fordi mennesker ikke er ufeilbarlige. Sharia er bygget på Guds ord og Gud er ufeilbarlig. De aksepterer ikke at sitatene fra koranen og hadithene er basert på en annen tid da forakt for kvinner, slaver og ikke-troende var legitimt. De aksepterer ikke modernisering av islam.

Vellykket strategi

Istedenfor at den store majoriteten muslimer integrerer seg, har de blitt aktive med religiøse krav og maktkamper for å tvinge politikerne til å gi etter. Strategien har vært vellykket.

Våre politikere har allerede «solgt mye av den norske grunnkulturen.» Jeg som er en muslimsk innvandrer legger merke til hvordan landet har endret sine tradisjonelle trekk med svekkelse av julefeiringer i skolen, all halalmat, atskillelse av jenter og gutter i skolefag, til og med de små, søte, rosa grisetegningene har forsvunnet fra barneavdeling på sykehus. Grisen er «uren» i islam. Punktum.

Andre utviklingstrekk er taxisjåfører son nekter å kjøre blindehunder, antall hijabkledde kvinner og jenter som har vokst i tusentalls de siste 10 årene. Økningen av antall moskeer, muslimske organisasjoner, koranskoler. Økt støtte til sharialover, til og med blant studenter (Islam Net), hijab og bønnerom. Økningen av islamske konservativ nettsider, som koranen.no, der Trond Ali Lindstad ber sine tilhengere om ikke bare i ord, men også i praksis, å følge imam Khomeinis lære. "

 

Bilde og tekst fra internett

Skarp i knollen!

Bli skarp i knollen med yoga

Yoga er anerkjent for sine mange fordeler, både for din mentale og generelle sunnhet. Undersøkelser viser at du får en skarpere hjerne ved å dyrke yoga.

Forskere ved det amerikanske Wayne State Universitet har funnet ut at folk, som dyrker 20 minutters Yoga daglig, klarer diverse tester, som udfordrer hjernen, bedre – både når det gjelder hurtighet og antall korrekte svar - enn folk, som har trent aerobic.

Det ser ut til, at deltagerne som dyrket yoga, var bedre til å fokusere og bearbeidet informasjon raskere og mer presist enn de, som har trent aerobic. Åndedrettet og de meditative øvelsene i yoga sikter mot å berolige sinnet og kroppen din. Det er stor sannsynlighet for at yoga-prosesser støtter og styrker deg mentalt, når du skal utføre dagligdags oppgaver. Dessuten er meditasjon og åndedrettsøvelser kjent for å redusere angst og stress.
Undersøkelsen omfattet 30 unge kvinnelige universitetsstudenter, som gjennomførte 20 minutters yoga etterfulgt av meditasjon, samt 20 minutters aerob trening (jogging på tredemølle).

Tidligere undersøkelser har vist at regelmessig aerob-mosjon kan øke hjernens yteevne. Fordelene ved aerob-mosjon tar et stykke tid før de virker, i motsetning til yoga, som har en mer øyeblikkelig virkning på sinnet,  - du skal faktisk kunne merke det allerede 30 minutter etter endt økt.

For dere som har lys til å prøve det ut; her er noen enkle øvelser som skal gjøres i ro og fred - med resultat av et skjerpet sinn og harmoni i kroppen! Husk å puste dypt og rolig.

... og én ting vil jeg påpeke; dette er like bra for menn som for kvinner!!!

SKULDERSTAND, sarvangasana.  For ryggsøylen, blodsirkulasjonen og stoffskiftet.

Sånn gjør du: Ligg på ryggen med henderne i gulvet. Pust inn, bøy knærne inn over magen og løft så bena og hoftene fra gulvet opp mot taket. Støtt ryggen med hendene, hold albuene så tett mot hverandre som mulig, så kroppen blir rett. Rull langsomt ned hvirvel for hvirvel.

PLOGEN, halsanana. For de indre organer, mot forstoppelse og treg fordøyelse.

Sånn gjør du: Start denne øvelsen med utgangspunkt i "Skulderstand" (se øvelse ovenfor). På  utpust senker du føttene ned bak hodet. Hold bena så strakt som mulig. Legg deretter armene ned på gulvet, flett evt. fingrene. Ta en dyp innånding. Rull ned som ved skulderstand.

KOBRA, bhjungasana: Masserer de indre organer, styrker ryggen og lindrer menstruasjonssmerter.

Sånn gjør du: Ligg på magen med hendene under skuldrene og samlete ben. Løft overkroppen og se opp. Hold armene tett inntil kroppen og hold skuldrene nede.

FISKEN, matsyasana.  Utføres etter skulderstand og plogen (se ovenfor), slik at du også blir tøyet til den andre siden. Fisken stimulerer blodsirkulasjonen og minsker stivhet i leddene.

Sånn gjør du:
Legg armene så langt innunder kroppen som mulig. Press skulderbladene mot hverandre. Hold håndflatene ned og benena samlet. Løft brystkassen opp mot taket, mens du støtter på underarmene.

BUEN, dhanurasana:  God for tarmfunksjoner, nyrer og vitalitet.

Sånn gjør du: Ligg på magen med pannen i gulvet og armene langs siden. Ta fatt i føttene eller anklene og løft brystkassen opp. La kroppen gynge frem og tilbake på inn- og utpust.

AVSLAPPING, yoga nidra, fremmer den positive effekt av yogatreningen.

Sånn gjør du: Ligg på ryggen med håndflatene vendt opp og føttene litt ut til siden. Trekk pusten dypt ned i magen og slapp helt av. Bli liggende i fem til ti minutter.

Bilder fra internett

Nå tar det fart!

Historien om livet i kolonihagen fortsetter......

Vi skriver 13. juni, og imorgen er det akkurat en  måned siden vi tok over parsellen i kolonihagen.

Gravet, sådd og pleiet har vi gjort, og gøyalt er det når vi ser at det skaper resultater! Jeg tror alle vil fryde seg over å få bittesmå frø til å bli til noe spiselig! Og har man utsikter til det, er man også villig til å tråkke til litt ekstra, for å få det beste resultatet! Det er som med barn .... planter  må ha næring for å vokse, så vi har satset på skikkelig kompostert kugjødsel!

Tanken på å slippe giftige vekstfremmende midler og generelle sprøytegifter er herlig! Her har vi foreløpig forhåpninger å få frem; flere typer av løk, rødbeter, dill, persille, reddiker, flere typer salat, rabarbra og sukkererter, i tillegg til epler, kirsebær, solbær, stikkelsbær, rips og bringebær samt flere typer krydderurter.

Her er en liten "før og nå"-billedreportasje over hva som er skjedd på en måned!

Det var ikke mye frodig i midten av mai - men mye er skjedd på en måned!

Jorden måtte spavendes og senger måtte etableres. Frøene måtte såes og
solen sørget etterhvert for den nødvendige varmen!

Vi var i tvil om det stod til livs med fruktrærne, men nå er det små fruktemner på alle grener!

Disse hyggelige stadiene har vi vært igjennom på veien
- og underveis har vi høstet rabarbra og krydderurter!

Sukkererter på full fart opp, Bjørnerot samt spede dillspirer!

Rips i fleng, tildekket jordbær - det er flere enn oss som liker de,
og en bitteliten bit av vår Løpstikke, som naboen fikk!

Iris, Prakthumleblom og - igjen - Iris

En Humle på fri flukt, lovende bringebær og en type Sildre (?)

I kolonihagen finner vi roen.  Vi har hyggelige naboer som byr oss på aprikoser med fløte og øl! Fuglene synger høyere der og verden går saktere!

Bilder (c) Marit Jørgensen

Norske råvarer

Norske råvarer er til for å nytes!

En enklere middag går det nesten ikke an å lage! 
Og selv om det ser lite ut, blir man mett, tro dere meg! :)

Kjøp en bit god norsk spekeskinke og sørg for å ha en skarp kniv eller kjøttskjæremaskin, slik at du kan skjære løvtynne skiver!
Stikk på super'n og kjøp et lite stykke parmesanost + en grønnplante type basilikum og du er i mål hvis du i tillegg har en sitron og litt olivenolje!

Enkelt, men supergodt! Stek noen halvstekte rundstykker til og du har en komplett og god sommermiddag!

Carpaccio med spekeskinke

En smakfull innledning til et større måltid eller servert som egen rett med brød til
4-6 porsjoner

200 g spekeskinke
6 ss olivenolje
50 g Parmesanost
3 ss hakket basilikum
1-2 sitroner
1 ts grovmalt pepper

• Pensle 4-6 tallerkener med olivenolje. 

 

• Skjær spekeskinka i løvtynne skiver med en skarp kniv eller en elektrisk skjæremaskin. 
• Høvle parmesanost i tynne skiver og dryss over kjøttet. 
• Krydre med grovmalt pepper og basilikum.
• Del sitronene og server dem sammen med varme rundstykker eller sprøstekt loff til carpaccioen.

Bilder (c) Marit Jørgensen

Snart tid for norske jordbær!

Her er litt inspirasjon til en anderledes måte å innta jordbærene på .... istedetfor med fløte eller is! :)

VELBEKOMME!!!! 

Bilde fra "Pæretreet" i Almyrida

La humla suse!

Et uttrykk vi har vokst opp med; - et uttrykk som kan få mange til å se for seg litt av hvert! Et uttrykk som bærer både positive og mindre positive vibber!

 

Et uttrykk som har fått en ny betydning .....

I Norge har 14% av verdens totale humlebestand frem til nå trives Det er dessverre kommet for en dag at flere humlesorter i Norge er kommet på rødlisten for utrydningstruede arter. Faktisk viser analyser at så mange som 6 av de eksisterende 34 humleartene risikerer å bli utryddet ganske snart - medmidre vi gjør noe for å tilrettelegge forholdene.

Jammen, tenker kanskje du - jeg trives godt uten å ha bier, humler og hveps rundt meg om sommeren. Ja, enkelte synes kanskje det er litt ubehagelig å ha de flyvende rundt, men faktum er at vi er veldig avhengige av dem!

Så mye som 30% av maten vi spiser vil forsvinne hvis vi ikke tilrettelegger for overlevelse. ... og det er ikke bare de økologiske konsekvensene som da vil gjøre seg gjeldende, men også de økonomiske. Rart å tenke på at disse små skapninger har så stor påvirkning i vår hverdagslige trivsel og på vår økonomi!

Men hva skyldes tilbakegangen?

Bier og humler har behov for et variert landskap, slik vi kjenner det gamle jordbrukslandskapet. Overgangen til et intensivt jordbruk på den ene siden og gjengroing av jordbruksarealer på den andre, gir disse insektene en dårligere tilgang på egnet tilholdssted samt planteartene de foretrekker.

Det ville bli det samme som om du skulle bo i en betongblokk, på 30 m2 og kun spise pasta hver middag i én måned og kun fisk i den neste. Det er klart vi ville bli frustrert. Alle trenger mangfold for å "blomstre" og virke, og derfor er det viktig at vi nå "slår et slag for at humlene skal få bedre vilkår".


Her er noe å tenke over:

* Bier og humler lager bol på restarealer (gressbakker, åkerholmer og annen "lett tilgjengelig" mark). Dagens intensive jordbruk, har redusert dette og humlene har ikke lenger mange fredelige steder å hoppholde seg.

* Har en "humlefamilie" først blitt svekket, er den i stor fare - da den takler den nye utfordringer svært mye dårligere!

* Siden menneskene avler frem blomster som produserer mindre pollen, har humler og bier mindre å jobbe med, og de sulter ut! Fylte blomster er blitt populært, men det gir biene en større og vanskeligere utfordring å komme til pollenlagrene.

* Klimaendringene gjør at humlene, som går på "autopilot" plutselig ikke lenger kan stole på sin indre klokke, men må tilpasse seg kaldere og våtere klima.

Resultatet av ovenstående + mange andre ting, gjør at vi alle må tråkke til med det lille vi kan gjøre hver for oss!

 

Men hva kan jeg gjøre?

Det sies at humler liker røde blomster best. Valmuen har en fantastisk oransjerød blomst som gleder både store og små. Valmuen trives godt i selskap med stauder og er svært nøysom og lett å så og den mest hardføre av de alle er Sibirvalmuen.  Her er ellers noen forslag til andre humlevennlige blomster:
Krokus
Forglemmeggei
Dahlia
Prestekrage
Asters
Bekkeblom
Salvie
Bringebær 
Blåbær 
Akeleie

Utover beplantning, kan vi forsøke å lage humle-hoteller, som baserer seg på hulrom, som humlene kan finne ro i.

Et tips til å kunne få mer informasjon om hvordan vi kan støtte opp under humlenes bedrede forhold, er å følge med på  facebook-siden "summendehager"!   Les og lær! :)

Bilder fra internett

Månedsaktuell herlighet!

Finnes det noe bedre enn kombinasjonen Rabarbra + jordbær? Nei det er den ultimate sommermaten!

Bruk den korte tiden de er tilgjengelige og nyt med alle sanser! 

Som jeg skrev i forrige innlegg om rabarbraer, bør du høste før St. Hans, men hvis du skjærer ned innen 23. juni, kommer det nye stilker som er ok å bruke. Hvis du ikke får skåret ned, kan du høste nå og legge rabarbraterninger i fryseren - klare til bruk! :)

Her er oppskrift på en deilig rabarbra- og jordbærpai med "rasp", en sommerlig, enkel og smaksrik dessert eller bare til kveldskos! Rekker til 4 - 6 personer.

Før du går igang, anbefaler jeg at du setter på stekeovnen. Da kommer du raskest i mål! :)

Smuldre-deig:

• 60 gram hvetemel  (jeg brukte mandelmel fra helsekosten)
• 40 gram havregryn
• 75-100 gram (brunt) sukker (jeg har blandet brunt palmesukker & hivtt sukker 50/50%)
• 75 gram smør, romtemperert

Bland alle ingrediensene til smuldredeigen med hendene, til du får en kornete og litt seig deig. Sett deigen i kjøleskapet. Du kan gjerne erstatte litt av melet med hakkede mandler eller bruke mandelmel, om du ønsker det. Smuldredeigen kan gjerne lages god tid i forveien.

Rabarbrakonpott med jordbær

• Ca 500 gram rabarbra, i biter
• Ca 1 1/2 dl sukker (hvitt)
• 1 ss smør
• 1 vaniljestang + de utskrapete frøene
• 1 kanelstang
• 1/2 kurv jordbær, i biter

Skjær blad og rot av rabarbrastengene og skyll godt. Skjær rabarbraen i jevne biter på ca 1-2 cm.

 

Smelt mesteparten av sukkeret på middels temperatur i en  rengjort stekepanne. Når sukkeret er smeltet tilsettes smøret. Husk å holde jevn varme ellers klumper det seg! Rør til smøret er smeltet, og tilsett deretter rabarbra og kanelstang, og rør godt sammen. Snitt vaniljestangen på langs, skrap ut frøene med neglen (husk å ha rene hender!!) og ha både frø og stang oppi pannen. Syre og sukkerinnhold i rabarbra varierer en del så du må smake underveis for å vurdere om du skal tilsette ytterligere sukker. Stek/kok videre til rabarbraen er mør og fin, etter noen minutter. Ta stekepannen av platen.

Fordel rabarbrakompotten i en ildfast form eller flere ildfaste porsjonsformer (4-6 former). Dytt jordbærene oppi rabarbrakompotten og fordel smuldredeigen over.

Stekes ved 200 grader i ca 20-30 minutter, til smuldredeigen har fått en fin farge. Steketiden vil variere etter størrelse på formen(e) og hvilke egenskaper stekovnen din har. Jeg benyttet en middels stor ildfast form og stekte i ca 25 minutter.

Serveres lun med vaniljeis eller lettpisket kremfløte.

TIPS 1: Smuldredeigen kan som sagt gjøres ferdig i god tid før servering. Det samme kan rabarbrakompotten, men vent med å blande de to delene sammen til rett før desserten skal stekes.

TIPS 2: Frisk ingefær smaker også utrolig godt sammen med rabarbra og jordbær. Du kan eventuelt erstatte vanilje- og kanelstangen med 1-2 teskjeer med revet frisk ingefær (smak deg frem).

TIPS 3: Rabarbra holder seg ca i en uke i kjøleskapet (innpakket i plast). Har du mye rabarbra til overs kan du eventuelt rense den, kutte den i biter, strø på litt sukker – og putte den i fryseren, slik at du kan nyte sommerens smaker utover høsten også.

LYKKE TIL! :)

Bilder (c) Marit Jørgensen

15 gode sorter av Syriner!

For de som nyter syrintiden til fulle og gjerne vil forlenge den, har jeg nedenunder forslag til svært gode typer av Syrin (Syringa vulargis)

• Agincourt Beauty. 250 x 250 cm. Sorten har noen av de største enkeltblomstene innen
slekten, inntil 4 cm i diameter. Enkle, dyp purpurfiolette. De imponerende blomsterstandene
minner om drueklaser.

• Edward J. Gardner. 250 x 250 cm. Knoppene er purpurrosa. De utsprungne blomstene
halvfylte, i en makeløs dyp rosa valør; fargen blekner langsomt til lys rosa. Sterk duft.

• Katherine Havemeyer. 250 x 250 cm. Rosalilla knopper. Utsprungne blomster kobolt-lilla
med lavendelrosa sjatteringer. Fylte blomster i tette blomsterstander. Sterk duft.

• Krasavitsa Moskvy. 250 x 200 cm. Nokså grov, opprett vekst. Store, tykke blomsterstander
med fin duft og eventyrlig fargespill. Silkeaktig lavendelrosa knopper åpner seg til tettfylte,
skinnende kremhvite rosettblomster med anstrøk av rosa og sart lavendel.

• Lucie Baltet. 200 x 175 cm. Svært gammel (før 1888) semi-dverg i ualminnelig farge.
Knoppene er kobberrøde, utsprungne blomster korallrosa. Lettdyrket og meget pålitelig.

• Marie Legraye. 250 x 250 cm. Enkle hvite blomster, mindre enn på nyere sorter. Sorten har
imidlertid stor historisk betydning siden den er fra 1879. Hardfør, robust og lettdyrket.

• Monge. 250 x 200 cm. Enkle blomster i lange, bredt pyramidale blomsterstander. Dyp
purpurrød i knopp; den helt åpne blomsten har nyanser av lilla og blåpurpur. En av de
beste mørke sorter som kan brukes istedenfor velkjente Andenken an Ludwig Späth.

• Monique Lemoine. 250 x 200 cm. Fylte hvite blomster i tykke klaser. Sterk, fin duft.
Sorten er en av flere gode sorter som bør erstatte den mer kjente Mme. Lemoine.

• Nadezhda. 250 x 200 cm. Purpurlilla knopper åpner seg til store, fylte blomster i lavendelblå
nyanser. Blomsterstandene er meget tykke og tette.

 

• Prairie Petite. 125 x 125 cm. Første ordentlige dvergsort av S. vulgaris. Enkle blomster i
små, opprette topper. Lys purpur i knopp, senere lavendelfargede.

• Président Grevy. 250 x 250 cm. Gammel sort (1886) med halvfylte til fylte blomster.
Rødfiolette i knopp, senere ren blå med lilla midte. Små enkeltblomster, men meget store
blomsterstander. Riktblomstrende, velduftende, robust og lettdyrket. Hardfør og vital.

• Sarah Sands. 250 x 200 cm. Purpurrød til vinrød i knopp, senere purpurfiolett.Tykke
klaser. En av de siste vulgaris i blomst, og nyttig for å strekke blomstringen noen dager.

• Sensation. 250 x 250 cm. Purpurlilla i knopp, senere dyp purpurlilla med hvit rand. Første
tofargede syrin

• Victor Lemoine. 250 x 250 cm. Lys fiolett i knopp, senere dyp lavendelfarget med rosa
nyanser. Lekkert tettfylte, rosettaktige blomster i lange, tykke blomsterstander. Sterk duft.

• Wonderblue. 175 x 175 cm. Semi-dverg med enkle blomster. Rosalilla i knopp.
Utsprungne blomster himmelblå, – enkelte blomster kan ha opp til 10-12 fliker.

Og for de som har lyst til å fordype seg og gå inn i det internasjonale syrinforbundet .... her er adressen:   www.internationallilacsociety.org