Husker du å gi fuglene mat?

Det heter seg at "Hver fugl synger med sitt nebb"- og det trenger man jo ikke være rakettforsker for å forstå. 

Det som er vanskeligere å finne ut av, er at ikke alle fugler spiser den samme maten eller takler de forskjellige forholdene hvor maten legges ut, på samme måte. Derfor litt informasjon til dere her:

Meiser har sterke ben og er akrobater mens de henger under meiseboller og fett/talg som henger fritt under en grein. De er også flittig brukere av fuglebrettet, men har en tendens til å rote uten å rydde opp etter seg. Har det vært meiser på fuglebrettet ser du nesten like mye frø rundt fuglebrettet som oppå selve brettet.

Finkefuglene har kraftige nebb og sitter gjerne rolig på kanten av foringsbrettet og knekker skallet av frøene.

Meisene favoriserer solsikkefrøene.  De flyr frem og tilbake og henter ett og ett frø som de hakker ut innholdet av, mens de holder på frøet med den ene foten.

Den vakre Rødstrupen har hverken kraftig nebb eller ben. Den er ikke sterk nok til  å henge under en meisebolle eller knekke store frø med nebbet. Meisebollen spiser den gjerne av, men da må kula henge inn til en liten grein slik at fuglen kan sitte på greinen og hakke i seg fettet i meisebollen - en annen modell er å legge den på foringsbretet. En svingende meisebolle ramler Rødstrupen av!

Svarttrosten liker epler og blir kjempeglad om du legger ut disse på bakken, gjerne oppskåret i to. Småfuglene liker også dette, men klarer ikke å få det i seg hvis eplene blir dypfrosne.

Har du først begynt å mate fuglene på høsten bør du fortsette gjennom vinteren, til de selv kan snappe opp insekter og annen mat. Selv om de nok finner mat i nabolaget, er det viktig at de vet hvor de kan finne mat når de fryser og må spise for å holde varmen!